Skandalepredikantens skriftemål

10 minutter for sent kommer det slentrende inn en skikkelse som ser ut som en middelaldrende Barbie Ken. Stadig like rakrygget og smilende, men litt slitt kanskje, som om noen har lekt og herjet med ham litt for lenge.

Søgaard strener forbi skiltet der gjester bes registrere seg av hensyn til smittesporing og finner seg et bord midt i restauranten. Når Farmen-kjendisen, Carola-eksmannen og såkalte skandalepredikanten Runar Søgaard er aktuell med selvbiografien «Gud gav oss ti bud – jeg har brutt ni av dem» er det ingen tid til venting.

– Nå er det full fart med fotoshoot og intervjuer og TV, samtidig! I Norge, Sverige og Finland, sier han og smiler tilfreds:

– Forlaget er helt lyriske nå, for de er ikke vante med at bøkene deres får så stor oppmerskomhet, og for meg er det jo bare kjempekult at det er så stor interesse. Hver halvtime er booket i tre uker. Men det er kult. Det er morsomt.

– Fikk mye juling

Det var ikke gitt at det var slik han skulle ende opp, Runar Søgaard fra den lille elvebyen Kongsvinger. Med far som pinseforkynner og mor som hjemmeværende var det ikke noe som tilsa han skulle bli en favoritt for tabloidene. Selv beskriver Søgaard et barndomshjem med mye kjærlighet og strenge grenser. Kino og disk var forbudt. Løsningen for Runar Søgaard ble å snike seg ut.

– Jeg har alltid vært en rebell og fikk veldig mye juling.

Da Korsets Seier journalist tar opp kamera for å fange gestikuleringen bråstopper talestrømmen. Søgaard finner frem valpeblikket, smiler bedårende til kamera. Det er som å putte på ham en femmer. Som et tent lys sitter han der, urørlig som en utstillingsdukke. Først da journalisten sier han kan gjerne snakke under fotograferingen fortsetter han der han slapp:

– Det høres hardt ut, men det var ikke vold – bare god, gammeldags juling, gliser han og føyer til at det også var mye kjærlighet og omsorg.

– Hadde jeg ikke hadde fått ris hadde nok jeg vært veldig «crazy», ler han.

Fra Kongsvinger gikk veien videre til Uppsala og Skandinavias største frimenighet, Livets Ord. Ryktet skal ha det til at han var en markant skikkelse også den gang, og det var her han fikk sin Carola. Èn sønn og ti år senere gikk de hver til sitt.

Forsonet seg med rampelyset

I tillegg til å skrive sin egen biografi jobber lysluggen fra Hedmark som mental trener, life-coach, foredragsholder og lederutvikler. I media er han imidlertid mest kjent for å være Carolas eksmann, partypredikant og, nå sist, Farmen-kjendis. Og så var det disse tiltalene for økonomisk kriminalitet da. I den nye selvbiografien renvasker Runar Søgaard seg selv. Den økonomiske kriminaliteten han er straffedømt for er bare oppspinn, playboy-ryktene likeså – og skilsmissen fra Carola var hennes feil.

Nå vil han starte på nytt, nå vil han se fremover.

– Jeg har forliket meg med at jeg har min plass i rampelyset. Det har man landet i. Jeg har virkelig prøvd å ligge litt lavt, men jeg merker at avisene blir oppmerksomme så snart jeg skriver noe.

Han lister opp antall likerklikk og delinger på innleggene sine på Facebook, hvor han langer ut mot Sveriges innvandringspolitikk, venstresiden i USA og klimaaktivisten Greta Tunberg.

– Det er helt vilt hvor stor interesse det er når man skriver om samfunn og politikk og slike saker, sier han og sikter selvsagt til seg selv. Han tar av seg skinnjakken, retter litt på den frekke knytningen over brystet og legger armen oppå den ledige stolen ved siden av seg. Nå kommer den enorme klokken hans virkelig kommer til sin rett. Oppsynet ville fått selveste Petter Stordalen til å blekne. Middelmådighet er ikke noe for Runar Søgaard.

Vurderer å bli politiker

– Det er bare idiotiske kristne som kritiserer Donald Trump. De forstår ikke hva som skjer i USA og Det hvite hus, proklamerer Søgaard.

Etter hans syn inngår de fleste KrF-politikerne, med unntak av partileder Kjell Ingolf Ropstad, i denne gruppen kristne.

– De profesjonelle KrF-erne er en gjeng med kompromissnisser, sier han tvert.

– Hva er en kompromissnisse?

– La meg si det slik; Jeg har mye større respekt for en kommunist som står for det han sier og lever som han sier enn en Høyre-mann eller KrF-person som ikke har ryggrad og bøyer seg ved minste motstands vei. Slike mennesker er ikke verd noens respekt.

– Kan det ikke være at de har utviklet samme ydmykhet som det du har gjennom dine livserfaringer?

– Man må skille mellom ydmykhet og dumhet, smiler han lurt.

– Ydmykhet er ikke synonymt med å gi opp sine meninger. Det handler om å kommunisere uenighetene på en respektfull måte. Det handler om hjerte og innstilling til omverden.

Vurderer å forkynne mer

– De sitter der inne i sine gudshus og synger om hvordan det stormer der ute.

Han himler med øynene.

– Man tar sitt verdensbilde og krever at verdens skal tenke slik. Det er jo toppen av dårskap, sier Søgaard, som selv går i Hillsong-menigheten i Stockholm.

– Som kristne har vi et budskap. Da behøver ikke ha popkonsert hvert møte. Paulus sa når jeg kom til dere var det ikke med vakre formuleringer og vakre presentasjoner. Vi må forkynne åndens og ordets kraft, og det kommer jeg nok til å gjøre mye mer av fremover, for jeg vet jeg har noe ingen andre har.

– Har du en plan?

– Mmmm…. Absolutt.

– Hva da?

– Det handler jo om å predike Ordet.

– Gjør ikke kristne ledere og pastorer det i dag?

– Nei. Lederskapet er så sekularisert og verdsliggjort. Man får følelsen av at de har ingen…

Han stopper opp et øyeblikk og starter tankerekken på ny:

– Det jeg mener er at enten blir det for religiøst eller så blir det så verdslig at enten er man i ene grøfta eller så er man i andre grøfta.

– Som du selv skriver i selvbiografien har du brutt ni av ti bud. Noen vil kanskje tro at du også er i den verdslige grøften?

– Hvis man leser ukepressen, så kanskje man tenker det. Men det som er et stort problem, som også gjelder kristen ledere, er at man dømmer utifra hva man leser om en person, før man kjenner dem. Det er som jeg pleier si: Fordommer er et uttrykk for lav sosial kompetanse.

– Hva er den mest sårende fordommen du er blitt møtt med?

– Hvor god tid har du, spør han og gapskratter.

Heldigvis ser det ut som at det akkurat denne dagen ikke er hver eneste halvtime som er booket, for Søgaard har allerede snakket i en drøy time og bare fortsetter:

– Fra kristne sammenhengen er det at jeg er en player, at jeg bare beveger meg i en kjendisverden. Så er det en del som tror at jeg er en kriminell på grunn av det avisene har skrevet. Det er utrolig misvisende og fremfor alt veldig sårende.

Han legger hodet på skakke mens han klapper seg selv omsorgsfullt på hjertet. Han ser oppriktig såret ut.

– Jeg skjemmes ikke over noen ting. Jeg står for mine feil, som jeg har tatt tak i og forandret meg.

I dødsskyggens dal

Bestefaren til Søgaard var Indremisjonsmann fra Vestlandet, men den arven er ikke så lett å spore hos kjendispredikanten som har Donald Trumps formuleringer og Petter Stordalens klesstil. Runar Søgaard vet han er uspiselig for noen, og noen ganger er han uspiselig også for seg selv, vedgår han.

Stemmen blir lavere, nesten kraftløs når han fortsetter:

– Jeg gjennomlevd to store livskriser med skilsmisser som har gått til helvete. Jeg har vandret i dødsskyggens dal. Det har vært bekmørkt.

– Det er i disse stundene jeg virkelig har fått erfare at Herren fører meg til rennende bekker. Han har latt meg ligge i grønne enger. Han har hjulpet meg, ledet meg og skjenket meg overbevisningen om at alt er mulig for Gud.

Kanskje er det ikke bare leken som har satt sitt spor hos Søgaard, men livsvisdommen.

– Sju ganger faller den rettferdige og Herren reiser dem opp igjen, som det står det i Bibelen. Vi har brister og svakheter, men kraften skal være i vår tro – og ikke vår egen styrke, så vi ikke blir høye på oss selv.

For første gang viker han med blikket. Stillhet. Så kommer en kraftfull stemme som lokker ham opp fra Dødsskyggens dal. Det er en ventende journalist. For andre gang denne dagen er Runar Søgaard ti minutter forsinket til neste intervju. Skandalepredikanten beklager seg. Den eventyrlystne valpebliket er tilbake og det blendende smilet likeså. Rampelyset kaller.