Skolen forkynner mye ubibelsk seksualitet

Spørsmål:

Våre tre barn går i barneskolen, og stadig oftere opplever jeg at skolen forkynner ubibelsk seksualitet med utvetydig overbevisning. Nå om dagen snakkes det mye om at Pride og at likekjønnede kjæresteforhold er like naturlig som tradisjonelle forhold.

På en side ønsker mannen min og jeg å videreformidle Bibelens ord om ekteskap til barna våre, men på en annen side er jeg redd for å påføre dem trøbbel. Barn er jo ofte tydelige, ærlige og unyanserte i sin natur. Og jeg er redd de havner i vanskeligheter om de tar på seg rollen som klassens motstemme, på grunn av oss.

Hvordan kan vi snakke eller ikke snakke med våre barn om dette?

Mamma (39)

Svar:

Gjennom ditt spørsmål åpner man opp for en vanskelig tematikk med mange stemmer og meninger. På begge sider av debatten finnes det både harde og tydelige stemmer, og ofte blir det ytterkantene som preger ordskiftet.

For mange er Pride blitt et symbol på en samfunnstrend som åpner opp for den frie seksualiteten og et kjønnsmangfold som strider mot Bibelens verdier. For det andre er Pride en sak som handler om rettigheter for minoriteter og likeverd for alle mennesker.

I et slikt mangfold av meninger og ytringer er det ikke nødvendigvis lett som foreldre å vite hvordan man kan manøvrere klokt overfor sine egne barn. Så, hvordan skal vi som kristne foreldre forholde oss til den hverdag som barna våre møter gjennom barnehage og skole, med tanke på Pride og debatten om likekjønnede kjæresteforhold?

I, men ikke av verden

Her er noen av mine refleksjoner og overordnede tanker. Disse er først og fremst ment til deg som voksen.

For det første: Som kristne er vi i verden, men ikke av verden.

Ut ifra dette perspektivet er jeg opptatt av at vi som kristne er kalt til å forkynne de gode nyhetene om Jesus som Herre og Frelser – både i ord og gjerning. Vi bor i en verden som ikke alltid lever etter Guds vilje.

Vår oppgave er å elske vår neste – selv om vi ikke er enige i livsførsel eller valg som blir tatt. Vårt hovedoppdrag er ikke å dømme, eller være kristne som alltid er ute med pekefingeren.

Vi er kalt til å elske hverandre, og skal være kjent for våre store kjærlighet og vennlighet mot alle mennesker. Gjennom våre liv, verdier og handlinger, skal andre mennesker få merke at Gud lever i oss og gjennom oss.

Trygge rammer

For det andre: Jeg tror at Gud ønsker å sette noen trygge rammer i livet vårt, fordi det er bra for oss. De er ikke ment som strenge regler for å kvele oss, men for å skape trygghet i livet.

Så er det jo også slik at Guds bud først og fremst gjelder for oss kristne. Vi kan ikke forvente at de som ikke tror på Gud skal følge hans intensjoner. Mennesker må respekteres selv om de velger og mener annerledes enn oss.

Det er ikke vi som skal overbevise andre om rett livsførsel, det er Guds kraft og hans helliggjørelse.

Snakke sammen hjemme

For det tredje: Jeg tror det kan være nyttig å samtale om denne tematikken hjemme. Dersom vi lar være å snakke sammen, vil barna utvikle sitt verdisyn ut ifra de standpunkt og argumenter som de møter fra andre.

På generelt grunnlag er jeg opptatt av at barna skal få muligheten til å utvikle sine egne meninger. Vi som foreldre skal ikke påtvinge barna våre en bestemt holdning, men vi kan være tydelige på hva vi selv mener og hva Bibelen forkynner.

La barna selv få lov til å reflektere, støtt dem og still spørsmål slik at dere sammen kan skape den gode samtalen. Det er lov å si at dette er et vanskelig tema også for oss som er voksne.

Fokuser gjerne på Guds gode vilje for oss, at Gud vet hva som er best for oss og at han ønsker at alle mennesker skal ha det bra.

Ta imot barnas refleksjoner og spørsmål, og ikke gå dypere inn i samtalen enn det barna er klare for. Det er fort gjort å gjøre tematikken større og mer komplisert enn det den behøver å være for et barn.

Gi barna verktøy

For det fjerde: Det er ikke barna som skal fronte denne politiske debatten. De skal være fritatt fra å kjempe en kamp de ikke trenger å stå i. Derfor kan det være lurt å gi barna noen verktøy i møte med denne tematikken.

Det er lov for et barn å svare at man ikke vet, at man synes at dette er vanskelig eller at man ikke ønsker å forholde seg til disse spørsmålene.

Du kjenner ditt barn best og kan veilede det på en slik måte at det forstår at noen verdier og holdninger trenger de ikke å forholde seg til enda. De kan vite at det finnes ulike meninger, men at de som barn ikke trenger å stå opp for disse selv om foreldrene er uenige i det som blir sagt eller gjort.

Be om visdom

Sist, men ikke minst, be Gud om visdom i vanskelige samtaler. Det er ikke bare Pride og likekjønnede kjæresteforhold barna møter i samfunnet.

Det er mange temaer vi som kristne må forholde oss til og som det kan være krevende å snakke om. Det er lett å falle i den ene eller den andre grøften.

Derfor trenger vi å be om visdom til å være kloke slik at vi klarer å balansere mellom det vi tror er rett i forhold til Bibelen, samtidig som vi viser respekt, toleranse og Guds kjærlighet overfor alle mennesker.