Skredderen som måtte lappes sammen

– Det at jeg selv har vært en rusmisbruker på rehabilitering, gir meg et stort fortrinn i møte med elevene, forteller Hanne Sørmo Holstad (49).

– Jeg får innpass i livene deres, og viser veien de kan gå, siden jeg har gått den selv.

Evangeliesenterets Bibelskole på Varna er åpen for alle, men er samtidig en skole utenom det vanlige. Hvert år fylles klasserommet opp av mennesker fra alle samfunnslag, hvorav mange kjemper en kamp for å bryte ut av et rushelvete. En tydelig stolt rektor opplyser om at 80 prosent av rusmisbrukerne som fullfører det toårige skoleløpet, får et nytt liv.

– Min største motivasjon i jobben er å se mennesker bli satt fri av Jesus, og at de får håpet tilbake, sier den utflyttede sunnmøringen, som nå bor i Moss sammen med mannen Harald.

Designerspire

Holstad vokste opp i et trygt og godt hjem på Sula utenfor Ålesund. Hun viste tidlig et talent for nål, tråd og design, og tok svennebrev i skredderfaget. Etter videregående gikk veien videre til den internasjonale motefagskolen Esmod i Oslo.

I hovedstaden ble hun del av 1990-tallets gryende houseparty-kultur, med glowsticks, amfetamin og ecstasy. Hun var ingen nybegynner. Allerede som tenåring på Sunnmøre hadde hun begynt å røyke hasj og drikke alkohol. Ikke på grunn av problemer, men på grunn av nysgjerrighet.

– Det ga meg stor glede. Livet var en fest, og vi var en gjeng med ungdommer som bare synes alt var moro. Jeg trodde ikke det var farlig å bruke ecstasy, jeg trodde kunne slutte når jeg ville.

– Hadde dere ikke blitt advart om narkotika på skolen?

– Jo. Vi fikk vite at rus var livsfarlig, men da vi først prøvde tenker vi at det umulig kunne være så farlig. Advarslene kunne liksom ikke stemme, for det var jo bare gøy. Livet var her og nå, og jeg så ingen grunn til å stoppe.

Festingen førte til høyt fravær på skolen, og hun avbrøt studiene ved Esmod etter andreåret.

Vondt til verre

Hun lot seg ikke stoppe av avbrutt skolegang, men satset og startet en skredderbutikk i Oslo.

– Jeg var egentlig modig som turte.

– Er det en egenskap som beskriver deg godt?

– Ja. Det kommer godt med i jobben jeg har i dag, og på den veien jeg har gått i Evangeliesenteret. Det handler om å våge å gå inn i nye ting og gjøre noe man ikke kan så mye om. Jeg tror det er en egenskap som har ført meg dit jeg er i dag.

Skredderbutikken klarte hun å drive i et par år, før det ikke gikk lenger. 25 år gamle Holstad bestemte seg for å rømme fra Oslo og hjem til Ålesund-traktene. I bakhodet hadde hun en tanke: Kanskje jeg kan reise fra rusproblemene.

Det gikk ikke.

– Da jeg kom tilbake til Vestlandet, ble det egentlig bare verre. I Oslo kunne man velge blant flere rusmiljøer, mens i Ålesund var det kun ett, og det var et særdeles hardt miljø.

Hver dag handlet om rus, og unge Holstad ble introdusert for sterkere stoffer som heroin. For å finansiere eget bruk, drev hun selv med småsalg av dop, og ble til slutt tatt av politiet.

– Nå i ettertid er jeg glad for at jeg ble tatt, selv om det kom som et lite sjokk på moren min. Hele miljøet mitt var preget av rus, men jeg hadde likevel greid å skjule det til en viss grad overfor familien, forteller hun.

Kalt inn på teppet

Holstad, som nå hadde blitt 29 år gammel, risikerte soning i fengsel, men ble i stedet vurdert etter straffegjennomføringslovens paragraf 12, som gir mulighet for at innsatte kan gjennomføre straffen i en institusjon. Det var morens ønske at det ble Evangeliesenteret. Livet var på dette tidspunktet fullt av angst, depresjon og selvforakt.

– Moren min var ikke kristen, men hun visste at jeg hadde sterke åndelige interesser. Derfor anbefalte hun Evangeliesenteret. Jeg var dypt inne i new age-mystikk og astrologi. Jeg visste ingenting om det kristne livet, og jeg visste ikke hva Jesus kunne gjøre. I begynnelsen visste jeg ikke at det gikk an å bli rusfri en gang. Det var bare et håp i det fjerne, minnes hun.

Hun så også hvilken effekt Jesus hadde på eks-misbrukerne som jobbet på senteret. Det ga håp om at Jesus kanskje kunne være noe for henne også, og det tok ikke lang tid før Holstad gikk ned på kne og ba Jesus om å komme inn i livet hennes. Suget etter rus slapp imidlertid ikke taket, og i begynnelsen lengtet hun bare tilbake til det gamle livet. Ville ruse vekk tankene og glemme virkeligheten. Hun forteller at hun «dro på sprekk». Det vil si at hun fikk permisjon fra Evangeliesenteret og ruset seg igjen. Men på den ene sprekken skjedde det noe. Rusen ga ikke den deilige følelsen som den skulle. Det ble en stor nedtur.

– Da var det som om Jesus sa: «Hanne, jeg er veien, sannheten og livet. Hvis du vil ha livet, må du gå veien som jeg har lagt opp for deg.» Den stemmen kom stadig tilbake, og da skjønte jeg at noe hadde skjedd. Da var det bare å komme seg tilbake på senteret igjen.

Hun var innom flere sentre, og en dag ble hun kalt inn på teppet hos bestyrerinne Gunn Måøy ved Hopen Evangeliesenter i Flora.

– Jeg visste hva jeg fortjente. Derfor kom det som et sjokk på meg da hun sa: «Hanne, det er to stykker som aldri gir deg opp. Det er Jesus, og det er meg». Jeg knakk fullstendig sammen. Det forandret alt for meg. Jeg ble møtt med Jesu kjærlighet når jeg forventet fordømmelse, og gråt for første gang på over tyve år. Jeg ble fylt av Guds ånd, kjærlighet og fred, og opplevde Jesus rent fysisk, forteller bibelskolerektoren.

Møtet med bestyrerinnen ga en ny start for Holstad, som nå opplevde frihet fra rusen. I en alder av 31 år gikk veien videre til Evangeliesenterets bibelskole på Varna, og den rusfrie sunnmøringen ble raskt satt inn i forskjellige oppgaver, og fungerte som både teamleder og lærer de påfølgende årene.

Skolestart tross korona

I 2010, åtte år etter at hun selv hadde startet som elev ved skolen, ble hun tilbudt stillingen som rektor.

– Det er ganske utrolig å tenke på, og jeg var nervøs da jeg skulle starte. Men jeg har vokst inn i jobben, og stortrives. Jeg er både administrator, lærer og miljøarbeider for elevene.

I august har Hanne Sørmo Holstad vært bibelskolerektor i ti år. Neste februar fyller hun selv 50 år. Evangeliesenteret har vært til velsignelse for Holstad på mange måter. Der fikk hun rusbehandling, møtte Jesus, fikk jobb, og traff attpåtil sin fremtidige ektemann på bibelskolen.

– Vi ble faktisk kjent da vi begge var elever. Han var selv sunnmøring med rusbakgrunn, og vi ble bestevenner. Så gikk det mange år før vi hadde kontakt igjen.

For fem år siden begynte imidlertid Hanne og Harald å skrive til hverandre, og kjærligheten vokste. Nå underviser begge to på bibelskolen, og de planlegger skoleoppstart til høsten både for de elevene som begynte i januar og de som har sin oppstart om noen dager. De fleste studentene er over 40 år, en del har rusbakgrunn, men ikke alle.

– Hva ser du når du møter studentene?

– Jeg ser mennesker som er fulle av ressurser og talenter. Rusen har fått ødelegge dem, men de har masse i seg som bare venter på å komme ut igjen. For noen av våre elever er konsekvensene er så store hvis det går galt. Det kan føre til døden. Men desto større er gleden når folk lykkes og får et nytt liv. De får tilbake verdigheten og fremtiden. Det er en kjempeseier og glede.