Sogn Avis beskylder Kristen-Norge for skjulte motiver

Bildene av forviste ungdomsskoleelever som hutrer i høstkulda under paraplyer, har vekket nasjonal interesse den siste uken.

Kristne elever på Sagatun Skule i Balestrand i Sogn har fått beskjed om at de ikke lenger får holde lagsmøte innendørs på skolen i storefri. Rektoren har, i samråd med kommunedirektøren, besluttet at de kristne elevene må flytte samværet utendørs eller vente til at skoledagen er omme.

Kommune nekter kristne møter i skoletiden – nå må Malin (15) ha lagsmøte ute

«Vil du sikra ein religiøs aktivitet eit langt og kraftfullt liv, er det berre å forby han», skriver redaktør Arve Uglum som tittel i sin lederartikkel i Sogn Avis.

Om det er med hensikt vet jeg ikke, men Uglum peker på noe av hemmeligheten til kristendommens historie og vekst.

Uglum skal ellers ha for å forsøksvis være opptatt av det prinsipielle. Han spør retorisk hvordan Sogndal kommune ville behandlet andre interessegrupper annerledes, som for eksempel politiske partier.

Likevel vil han ikke være for kritisk.

Han konkluderer med at forbudet, konstruert av kommunedirektør Tor-Einar Skinlo, er klønete og lite gjennomtenkt, og at det sannsynligvis virker mot sin hensikt.

Human-Etisk Forbund med støtte til kristent skolelag: – Må tillate at elever samles

Sympatisk nok forsvarer han også de forviste ungdommene:

«Som modige Arn David Rosvold (14) på Kaupanger minna oss på: Du blir ikkje kul og populær av å vera kristen på ungdomsskulen. Dei praktiserande kristne er ein minkande minoritet dei og. Eg forstår at dei har lyst på fellesskap, nett som alle andre på ungdomsskulen.»

Deretter retter han fokuset på Kristen-Norge.

Jeg fornemmer kanskje at Uglum kjenner bedre til Sogn enn Kristen-Norge, for nyansene forsvinner når han skriver om pengene elevene har fått til å kjøpe lavvoer.

Innsamlingen ble satt i gang av Ungdom i Oppdrag og Laget – Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS).

– Når Sogndal kommune og Sagatun nekter lokallaget rom innendørs, så vil vi kjøpe en livssynsåpen lavvo som kan brukes når vinteren nå banker på døren. Her er alle velkommen til et godt, varmt og inkluderende fellesskap, skrev NKSS nylig til Dagen.

Redaktøren i Sogn Avis får lavvo-innsamlingen til å virke langt mørkere:

«Pengegåvene og det sterke engasjementet både i Sogn Avis og i dei kristne avisene Vårt Land og Dagen fortel at dette ikkje berre handlar om born lenger. Her ligg det sterke, vaksne pressgrupper bak, som ynskjer meir forkynning i skulen. No har dei funne ein kamparena. Det tykkjer eg ikkje at Sagatun bør vera, så dermed er tida inne for gode kompromiss. På borna sine premissar.»

Vi heier på Malin (15) og hele det utfryste skolelaget i Sogndal

Uglum fortsetter med å skrive at det ikke bare er sjarmerende når Kristen-Norge reagerer.

Nei vel? Hvordan begrunner redaktøren det? Er kristne mindre sjarmerende enn andre når de reagerer?

Det får vi ikke svar på, utover noen vage termer om «sterke, vaksne pressgrupper». Uglum beskylder også Kristen-Norge for å ha sekundære motiver der de utnytter lagselevene i kampen for mer forkynnelse i skolen.

Ganske grove anklager.

Hvor har han det fra?

Jeg er usikker.

Kan det heller være at disse pressgruppene egentlig er vanlige folk som har omsorg for kalde, frosne tenåringer som vil dele sin tro i fellesskap?

Vel, hva vet nå jeg?

Uglum fortsetter uansett i samme spor:

«Eg tør ikkje tenkja på kva som ligg i innboksen til kommunedirektøren og rektoren no. Men det har ikkje elevane ved Sagatun del i. Dei vil berre treffast ein gong i veka og vera kristne i lag. Under tak.»

Jeg lurer: Hva slags grusomheter er det Uglum kjenner til som gjør at han ikke engang tørr å tenke på hva som er i innboksen til kommunedirektøren? Det er litt uklart. Han henviser ikke til noe.

Eller er det kort og godt bare fordommer han slenger ut – og dermed stempler og mistenkeliggjør en hel gruppe som i praksis bare har engasjert seg og gitt penger.

Å nekte skolelag å samles i skoletiden krenker grunnleggende rettigheter

Hvis Sogn Avis har avdekket noe graverende jeg ikke kjenner til, så ber jeg gjerne Uglum om tilgivelse. Men inntil videre har jeg sett lite til «sterke, vaksne pressgrupper» som visstnok skriver fæle e-poster.

Redaktøren i Sogn Avis fremstiller altså kommunedirektøren som litt klønete og uheldig, mens de farlige bakmennene – som utnytter situasjonen til egen vinning – er kristenfolket.

Eller mer ordrett:

«Det er ikkje berre sjarmerande når eit samla kristen-Noreg reiser bust».

Vel, for meg er Kristen-Norges støtte til de forviste elevene fra Sogn langt mer sjarmerende enn dommen fra redaktør Arve Uglum.