«Sørg for at de kan gjøre det med glede»

«Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere» (Heb 13,7–8).

Dagens bibelvers er blant de politisk ukorrekte. Hjelper vi våre pastorer å lede? Følger autoritet med ansvaret som ledere gis, eller gir vi dem tunge ansvarsbyrder uten mulighet til å lede? Ingen er styringsdyktig hvis man ikke har hendene på rattet. Krever vi at de står ansvarlig når ikke alt går bra, uten å gi dem beslutningsmyndighet?

Lojalitet

I næringslivet settes krav til de ansatte. Det forventes at de følger bedriftens retningslinjer. Gjør man ikke det, må man forvente å bli avskjediget. Man gjør de oppgaver man er satt til, og blir evaluert. Alle som har en jobb kjenner en ansvarsbyrde; ansvaret for å følge bedriftens strategier for å nå bedriftens målsettinger.

Som ansatt har man også rett og plikt til å uttale seg, si sin mening, også i tilfeller av uenighet med ledelsen, men lojalitet er en selvfølge for en fungerende bedrift.

I en kirke er de fleste frivillige. Er det fordi medarbeidere ikke forventer lønn at ikke lederskapet forventer lojalitet? Er det derfor vi tenker at vi har rett til å endre retningslinjene, strategien og til om med målsettingene, selv om vi ikke har lederansvar? Kjenner vi oss forpliktet til å lyde det som blir forkynt? Vi skal følge lederne slik som de følger Kristus.

Pastorers autoritet

Jeg har samarbeidet med minst tusen pastorer i over 20 land. Det finnes skrekkeksempler på pastorers overdrevne autoritet og pastorers totale mangel på autoritet.

Hva med norske menigheter? Bibelen stiller store krav til ledere, og en del pastorer skulle kanskje ikke vært pastorer. Men Paulus pålegger menigheten om å være « … lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren …» (Kol 3,22–23). Her sikter Paulus til nasjonale myndigheter, men dersom det gjelder politikere, har det i alle fall aktualitet for vår innstilling til våre åndelige ledere.

Trykket utenfra, ikke minst fra mediene, er ofte så stort at forbønn, støtte og lojalitet fra deres egne er viktig.

Fra enevelde til team

For få tiår siden var det en del eksempler på nokså eneveldige pastorer i vår del av Europa. Lederkulturen kunne være preget av maktarroganse i en del kristne miljøer. Dette førte til skade, fordi ingen ledere har kapasitet eller kompetanse til å stå helt alene om avgjørelser.

«Uten ledere vil folket falle, med mange rådgivere kan det berges», sier Bibelen (Ordsp 1,14). Salomo understreker det igjen i kap. 15, vers 22: «Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes.»

Ideen om teamarbeid har heldigvis blitt en dominerende strategi. Medlemmenes følelse av eierskap er kommet i fokus, og ledere har blitt flinkere til å involvere medlemmene, og forklare sine beslutninger. Men i en tid da fokus på sunn lederstil og godt lederskap står sterkt, er det viktig å minne om forventningene vi må ha til alle som skal la seg lede.

Det er langt flere som skal følge enn som skal lede, og uten lojal etterfølgelse vil menighetslivet falle sammen.

Beslektede ord

Ordet lojalitet står ikke i norske bibler, men det er beslektet med lydighet og trofasthet. Noen ganger er vi enige i pastorenes forkynnelse og beslutninger, andre ganger kan vi sette spørsmålstegn. Ingen ledere har komplett teologisk åpenbaring, så vi må være både tålmodige og overbærende med våre pastorer.

Har vi innvendinger bør vi spørre den det gjelder om å få en samtale under fire øyne. I beste fall kan det føre til at lederen får en nødvendig øyeåpner. Opprør kan gjøre stor skade, så det er bedre å bytte menighet enn å leke sjef.

Et selvfølgelig prinsipp

«Å sparke nedover» er en alvorlig forbrytelse, det er vi alle enige om. Men er det greit å «sparke oppover»? Er det ok å baktale og spre skepsis om de som prøver å lede oss? Hvem vil ta lederansvar i en kultur der det ikke er grenser for hvilke knep vi kan bruke for å kritisere pastorer?

Menigheten kan ikke alltid sammenlignes med en bedrift, men lojalitet er et selvfølgelig prinsipp også i menigheten. Når passasjerer prøver å gripe rattet kan det få negative konsekvenser.