Sover med Bibelen og Koranen på nattbordet

Kirkeklokken kimer over Bryne på Jæren denne søndagen, men ekteparet Østerhus/Hussein skal ikke på gudstjeneste og barna deres ikke på søndagsskole.

I stedet sitter eldstedatteren Liel (3) i pappas fang og ser på YouTube, mens yngstemann Elias (1) ligger på verandagulvet og leker. Mor og far har satt av formiddagen til å snakke med Korsets seier om deres erfaring med blandingsekteskap, og de lover å legge alle kortene på bordet.

– Jeg skjønner jo folk lurer på hva det er som får en lovsangsleder i Misjonskirken til å gifte seg og stifte familie med en muslimsk asylsøker, sier Cecilie Østerhus og søker ektemannens blikk for støtte.

– For meg var det kjærlighet ved første blikk. Det tok lenger tid for henne. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå, innrømmer han.

Tar sjansen

Hussein hadde nemlig ikke oddsene på sin side. De traff hverandre på asylmottaket hvor Østerhus jobbet og han var beboer. For ham var det kjærlighet ved første blikk. For henne skulle det gå flere år. Først med profesjonelt samarbeid på mottaket, deretter som venner. I 2011 blir Hussein uttransportert til Jordan etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin. De holder kontakten på Skype og to år senere drar hun til Jordan for å besøke ham. Der blir også Østerhus truffet av Amors piler. De to neste årene skyper de hele tiden. Flere ganger besøker hun ham Jordan. I januar 2015 gifter de seg der. Hussein får det til å høres ut som en dans på roser.

– Hadde du ingen betenkeligheter med å gifte deg med en kristen jente fra Norge?

– I islam har vi lov å gifte oss med kristne jenter, så det var ingen problem med religion. Det vanskeligste var at hun bodde i et annet land, snakket et annet språk og levde i en annen kultur.

Hussein ser tankefull ut, men skynder seg å legge til:

– Men faktisk alt er blitt bra. Vi diskuterte alt vi lurte på og fikk god tid til å bli kjent med hverandre, så jeg fant ut at ja, hvorfor ikke?, sier han og humrer.

Giftemålet vekker sterke reaksjoner i begges familier.

Penger fra Jordan

– Faktisk ble familien min veldig glad da jeg fortalte jeg hadde funnet en kristen jente, forteller Hussein:

– Etter at min far hadde møtte henne kom han til meg og snakket mye om hvor snill og smart hun var, jeg så hvor glad han ble. Muslimer har lov å gifte seg med kristne, så det var ikke spørsmål om hvorfor eller hvordan.

Østerhus poengterer at hun aldri har blitt bedt om å dekke seg til, verken av ektemannen eller slektningene hans.

– Jeg tror det er vanskeligere for deg, Cecilie, siden vi bor i Norge, påpeker han. Jærbuen nikker bekreftende.

Noen har antatt hun ikke lenger var en kristen, andre har snakket om at ektemannen kan kidnappe barna til Jordan, at han som muslim kan være kvinnefiendtlig eller sympatiserte med terrorister. Andre igjen har advart mot at han kan utnytte henne for å få opphold i Norge, eller at hun skal måtte sende penger ned til Jordan.

– Men jeg har ikke sendt en krone til Jordan, sier hun bestemt.

– Sannheten er at det var Abood som sendte penger til meg da han var i Jordan og jeg var alene med Liel.

– Det er sårende at de snakker bak min rygg i stedet for å spørre meg direkte, legger hun til.

Ubehagelig overraskelse

Skepsisen den unge Bryne-kvinnen har møtt kommer ikke uten grunn. Personer i blandingsekteskap er også mindre fornøyde med samlivet. Av de ulike religiøse gruppene er evangelisk kristne blant de minst fornøyde. Dét viser tall fra det amerikanske Pew-senteret, som forsker på religion og offentlig liv.

Jo mer praktiserende den ene eller begge partene er, jo større sannsynlighet er det for at ekteskapet ender i skilsmisse, men til nå har Østerhus gode erfaringer med å ta Hussein med inn i troslivet sitt.

– Han er med meg på møter i Misjonskirken, selv om jeg ikke er med i moskéen, forklarer Østerhus, som likevel vedgår å ha vært urolig for hvordan det ville bli å praktisere ulike livssyn.

Barn i blandingsekteskap har nemlig over halvparten så stor sannsynlighet for å bli oppdratt i morens tro som i farens, ifølge en annen Pew-studie fra 2010. Selv har Østerhus vært bevisst på å gi barna en kristen oppdragelse. De ble begge barnevelsignet, og hun har fulgt dem på søndagsskolen. Å feire de kristne høytidene med hele familien var et ultimatum for henne. For Hussein var det viktig å gå på fredagsbønnen i moskéen og gi barna del i de islamske høytidene også. De avslutter dagen med hver sin kveldsbønn for barna. Østerhus ber til Jesus og Hussein til Allah.

– Jeg har ikke sagt det til deg før, Abood, men jeg sier det nå. Det som har vært litt utfordrende er at Liel har blitt så stor at vi kan begynne å snakke med henne om at vi har forskjellig livssyn.

– Hva er det som er vanskelig med det?

– Det koster meg nok mer enn jeg hadde trodd, når han snakker med henne om hva han tror på. Jeg tenker at hun må høre på mamma og ikke på pappa.

Østerhus smiler unnskyldende til Hussein. Han smiler varmt tilbake, ser ikke overrasket ut.

– Religion er det viktigste for mennesker.

– Jeg kunne aldri kritisert henne for at hun vil barna skal tro på hennes gud. Selvfølgelig ønsker hun det, sier 41-åringen.

For ham som palestiner er det uenigheter som er langt vanskeligere å svelge enn at moren vil oppdra barna hans kristent.

Midtøstenkonflikt hjemme

– Det heter Palestina, ikke Israel, sier Hussein skøyeraktig når vi kommer inn på bakgrunnen hans som palestinsk flyktning oppvokst i Jordan.

– Det er en av de tingene vi er enige om ikke å snakke så mye om, supplerer Østerhus.

– Abood vet det er vanskelig for meg, men så vet han også at jeg ikke står inne for alt som skjer i Israel.

Ektemannen nikker.

– Kristne støtter Israel. Det står i deres bibel, og da kan ikke jeg si at Cecilie eller noen andre kristne ikke skal støtte Israel, men jeg blir litt trist for det, fortsetter Hussein, med et vemodig smil om munnen.

Østerhus forteller at Hussein har mistet flere slektninger på Gaza i løpet av de fem årene de har vært gift. I perioder hvor konflikten i Midtøsten blusser opp, kan også konfliktnivået dem imellom øke.

– Det kan bli vanskelig å snakke med barna om dette i fremtiden, innrømmer Hussein.

Og vanskelighetene stopper ikke der.

Viktig med åpenhet

Som statsløs palestiner er Hussein oppvokst i trange kår og kjenner flere som knapt overlever på midlene de har. Julegaver er derfor også en kime til konflikt hos ekteparet. Dette er ikke uvanlig i blandingsekteskap, ifølge samlivsforsker og familieterapeut Rune Zahl-Olsen, ved Sørlandet sykehus.

Siden det ikke finnes statistikk på blandingsekteskap i Norge viser han til dem amerikanske samlivseksperten John M. Gottmans forskning.

– Noen vil sende penger til legetimen for sin syke mor eller far i stedet for å bruke penger på hytte eller båt. En muslimsk partner kan være imot å låne penger til hus. Dette kan det bli konflikt av, sier Zahl-Olsen.

Uenigheter om hvordan man praktiserer troen hjemme er et annet eksempel i Gottmans forskning: Skal barna gå på søndagsskole eller koranskole? Skal man gå i kirken eller hindutempelet – eller ingen av delene?

– Begge vil sannsynligvis at barna skal få deres livssyn. Dét vil påvirke hvordan man driver barneoppdragelse. Man kan gå i begge gudshusene og be til begges gud, men hvis én eller begge tror på himmel og helvete, begynner det å rokke ved dype følelser. Enkelte får dødsangst av dette, argumenterer Zahl-Olsen.

I samlivsforskningen er det, ifølge familieterpeuten, konsensus om at par som deler livssyn og grunnleggende verdier lettere unngår slike fastlåste konflikter. Det finnes likevel måter å overkomme ulikhetene.

– Snakk sammen for å finne den dypere begrunnelsen for partnerens ønske om å sende barna på søndagsskole, unngå huslån eller sende penger til hjemlandet, og vær like ærlig tilbake, oppfordrer han, og legger til:

– Er dere der i parforholdet, blir dere hverandres drømmemakere, og dét er meningsfylt.

Drømmer om konvertering

Tilbake på Bryne legger det kristenmuslismske ekteparet skjul på sine drømmer om at ektefellen og barna skal velge deres respektive livssyn.

– Før vi giftet oss tenkte jeg mye på det, men vi er i Norge og Cecilie må bestemme selv. Det gjelder barna våre også. Det er en rettighet de har i norsk lov, påpeker 41-åringen og tilføyer at det eneste han kan gjøre er å lære familien om islam.

Østerhus på sin side er opptatt av å lære seg mest mulig om Bibelen og kristendommen, i møte med spørsmål som kommer.

– Abood stiller mange gode spørsmål, ikke for å sette meg ut men fordi han oppriktig lurer. I søken etter kunnskap er jeg nok også blitt mer tolerant for at det finnes ulike syn også innad i kristendommen, påpeker 32-åringen.

Hussein fullfører konas resonnement:

– Det viktigste er å vise hverandre respekt og alltid være ærlige. I Norge må du tåle at andre mener annerledes enn deg, men du kan be til hvem du vil og tro på hva du vil. Det er fantastisk, sier han, og roser lokalsamfunnet på Bryne for å ha tatt godt imot ham, tross alt.

– Jeg føler meg veldig velkommen, alhamdulillah. Ingen har noen gang sagt noe stygt til meg, selv om de har hørt mye stygt om muslimer i media. Jeg skulle ønske folk visste sannheten om hvordan islam er. Jeg har også hørt mye stygt om europeere i media i Jordan, men da jeg kom hit fant jeg ut at alle var hyggelige, ler han og drar til litt ekstra på slutten:

– Faktisk tror jeg at jeg elsker Norge og Bryne nå, og jeg har fått venner her, men det beste er familien min.

Abdullah Hussein smiler stolt til kona. Hun klapper ham på hånden. Til dem som fortsatt lurer på hva det var som fikk lovsangslederen til å ta det utradisjonelle valget å gifte seg med en muslimsk asylsøker, er svaret ganske tradisjonelt, ifølge henne: kjærlighet.