Sten Sørensen gir kvinnene ordet i ny bok: – Damene må «dessverre» fortsatt heies fram
– Etter et helt liv i tjeneste i Kristen-Norge har jeg erfart hvor viktig kvinnene er i Guds rike. Likevel har flest menn hatt de mest framtredende oppgavene. Sånn må det ikke være.
Den erfarne forfatteren og kristen-lederen bruker usminkede ord når han avslører at han ikke er særlig imponert over hvordan kristennorge har heiet fram kvinner til tjeneste.
Sten Sørensen, pastor, forfatter og styreleder i Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons dal, har skrevet mange bøker, men denne gangen har han forstått at skal det utgis bøker om kvinner i tjeneste, må også kvinnene selv få ordet.
Kvinnene har ordet
Han har derfor invitert med seg sju kvinner som alle har en tjeneste, til å skrive bok.
På forfatterlista står blant andre forkynner Solveig Tufte Johansen, menighetsplanter Bente Sandtorp, pastorkone og skribent Karina Waldemar og pastor Grete Andersen. Sørensens egen kone, Elsebeth, er også blant skribentene.
En av bidragsyterne er Solveig Tufte Johansen. Hun har lang fartstid som forkynner og pastor og har skrevet et kapitel om likestilling.
Til Korsets Seier sier Tufte Johansen at menigheter og andre kristne virksomheter nå må ta på alvor den tiden vi lever i.
Kvinner må gis myndighet
– I hele samfunnet er det en selvfølge at kvinner kan inneha alle posisjoner og funksjoner. I menigheter flest er det overvekt av kvinner. Den samme oppmuntringen og tilliten som kvinner får i samfunnet ellers, må gjenspeiles i de kristne sammenheng vi lever i, presiserer Tufte Johansen.
Hun utfordrer kristne ledere til å gi kvinner myndighet på lik linje med menn, ut fra sine gaver, sin kompetanse og øvrige ressurser.
– Det er mange kvinner som har viktige funksjoner i samfunnet, men som sitter passive i kirkebenkene. Hovedansvaret på å endre dette, tror jeg ligger hos lederne. Åpne holdninger og vidsyn er nødvendig, sier hun til Korsets Seier.
Blitt usynliggjort
I innledningen skriver Tufte Johansen at hun «har opplevd usynliggjøring, å bli oversett, ikke regnet med – de vanlige hersketeknikkene – men ikke i så stor grad at det har hindret meg».
«Like fullt lever jeg i en kultur og en verden der kvinners rettigheter fortsatt må våkes over og kjempes for. Kvinner blir fortsatt underkjent, undertrykt, trakassert og misbrukt – også i religionens navn, dessverre», skriver hun.
Selv fikk hun kallet til å bli forkynner allerede som 10-åring, og er glad for at hun aldri møtte motstand for dette i Misjonskirken.
Bente Sandtorp fra Oslo er en annen av bidragsyterne i boka. Hun er 50 år, singel og pastor for House Church i hovedstaden. I løpet av sin tjenestetid har hun blant annet vært med og starte en ny høyskole, Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), og en ny menighet.
– For meg blir kjønn irrelevant når det gjelder i tjene Gud. Det handler om gaveutrustning, og om det å være gode forvaltere av det Gud har gitt den enkelte av oss som gaver. Som pastorer har vi et stort ansvar for å hjelpe både menn og kvinner inn i det Gud har kalt dem til, sier Sandtorp.
Manglet frimodighet
Selv kommer hun fra Baptistsamfunnet der dørene alltid har vært åpne for kvinner i lederfunksjoner. Derfor var det overraskende for henne å møte kvinnelige studenter fra mange andre sammenhenger på HLT som opplevde stengte dører når det gjaldt det kallet de bar på til pastortjeneste.
– Motstand gjør noe med en. Jeg erfarte at mange manglet frimodighet når det kom til lederoppgaver, og at de ofte stilte seg i «andre rekke», fordi de var vant til at deres mannlige kollegaer var i første rekke, sier Sandtorp.
– Møtet med disse kvinnene gjorde at jeg som studentpastor valgte å sette temaet på dagsorden. Mest av alt har jeg tenkt at jeg leder gjennom eksempel. Det har derfor skjedd at jeg har sagt ja til verv og andre forespørsler, som forkynnelse, med begrunnelse i at jeg skal være synlig.
Full likestilling i skapelsen
Sørensen, som har skrevet egne kapitler i boken om det teologiske og historiske perspektivet rundt kvinner i tjeneste, peker på at allerede i skapelsen var det full likestilling mellom mann og kvinne:
– Ser en på skaperakten, ble mannen skapt først, deretter ble kvinnen skapt som mannens like: «I Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem. Så velsignet Gud dem, og sa: De skal ha råderett over …» Her ser vi at i skapelsens begynnelse er det full likestilling, sier Sørensen.
Etter syndefallet fikk Eva høre: «Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg»..
– Dette utsagnet «om å råde over deg» er blitt misbrukt og har holdt kvinnen underkuet ned gjennom historien. Mye lidelser og urett har skjedd mot kvinnen, sier Sørensen.
– Det har skjedd altfor mange overtramp der den «sterke part» har tatt seg til rette og misbrukt sin posisjon. Dette har skjedd både i hjem og kirke, og skadene har vært store.
En fallitterklæring
Egentlig synes forfatteren at det er en fallitterklæring at vi fortsatt må heie fram kvinnene i kristen sammenheng.
Sørensen peker på at kjønnsmønsteret i hjemmet har endret seg kraftig i samfunnet ellers.
– Dette bør gjenspeiles i Guds forsamling. Å stå i tjeneste for Guds rike bør være basert på nådegaver, sier han.
Fravær av praksis
Med bakgrunn hovedsaklig i Pinsebevegelsen, Baptistkirken og Misjonskirken, er Sørensens erfaring at det i hans fartstid vært relativt uproblematisk å være kvinne med et pastorkall.
Men Sørensen er ikke sikker på at vår teologiske tenkning alltid påvirker de faktiske forhold like mye som vi skulle tro.
Dominert av menn
– Våre tanker om mannens og kvinnens plass får tydelige utslag i hvem som sitter i styre og ledelse i de mange kirker, konferanser og sentrale møteplasser. Disse er altfor dominert av menn.
– Oppfordringen må gå til både kvinner og menn: La oss heie fram alle de dyktige kvinnene vi har iblant oss, sier Sørensen.