Stikker vi fingeren i jorda må vi innse at altfor få menigheter plantes

Når nå cirka 75 menigheter er påmeldt og godt i gang med Led Læringsfellesskap, gleder det meg å se god balanse i alder, kjønn og ansvarsområder representert i ledergruppene som deltar. Personlig låner jeg øret litt ekstra til de eldste som deltar, når vi mingler i pausene.

To av de som har fasinert meg litt ekstra, er John M. Tamlag fra Klæbu og Agnar Dag Ulstein fra Ulsteinvik.

Alder ingen hindring

I John M. Tamlag møtte jeg en energisk 81-åring som er full av pågangsmot, engasjement og tro på nåtid og framtid. Den åndelige brannen var merkbar og jeg kjente at den smittet. Tamlag tjener, preker og oppmuntrer i en rekke menigheter i Midt-Norge. Han sto også i bresjen for å få med en håndfull av menighetene i Trøndelag på læringsfellesskap.

I Agnar Dag Ulstein møtte jeg en åndsfrisk 82-åring som bruker pensjonstilværelsen til å bygge menighet, reise støtte til misjon og gå turer i naturen for mosjon og for å prate med folk om Jesus. Vitnesbyrdene fra levd liv og stayer-mentalitet merkes tydelig fra disse gode forbildene.

Troens blikk

I 4 Mos kapittel 13 og 14 leser vi historien om de tolv speiderne som skulle sjekke ut landet Gud hadde lovet Israel. Det store flertallet så utfordringene og umulighetene. Kun to, Josva og Kaleb, hadde troens blikk. Dette blikket og denne troen utgjorde hele forskjellen. Bibelen holder dem fram som et strålende eksempel på hva pågangsmot og pionerånd kan utrette.

Over 40 år senere får vi se hvordan Kaleb får oppleve oppfyllelsen av løftet. Og det er meget sterkt å lese om den 85 år gamle Kaleb, og den styrke og tro som fortsatt fylte ham.

Troens ånd

I krigføring sies det at en ånd av resignasjon er den farligste fiende. Når resignasjon når oss, er kampen allerede tapt. Det var dette vi så da Kabul ble inntatt av Taliban mye fortere enn ekspertene spådde i 2021.

Troens ånd er stikk motsatt. Troens ånd øyner håp, ser muligheter og tror på framtiden. Det er dette som fortsatt råder i den militære ledelsen i Ukraina. En slik ånd er uvurderlig når omstendighetene er overveldende.

Drømmen om det perfekte menighetsfellesskapet

Stikker vi fingeren i jorda må vi innse at altfor få menigheter plantes og at det er langt mellom de menigheter som opplever vekst i våre dager. Altfor mange menigheter klarer ikke reise seg etter en tilbakelagt storhetstid.

En annen ånd

«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han trofast fulgte meg, så vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og hans ætt skal eie det» (4 Mos 14,24).

I en tid som denne trenger vi, som Kaleb, Josva, Tamlag og Ulstein, «en annen ånd»; en ånd av tro til Gud. Dette er vår største mulighet og ressurs som kristenfolk og menigheter i vår tid.

«For Gud gir oss ikke motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets ånd» (2 Tim 1,7).

Hører du kallet?