Større på innsiden enn på utsiden

Jeg tar for tiden et masteremne i «omdømme og omdømmehåndtering» og lar meg fascinere av tematikken i dette faget. For selv om all forskningen det vises til og fagbøkene jeg leser er skrevet med utgangspunkt i organisasjoner – og da gjerne næringsorganisasjoner av en viss størrelse – synes jeg det er spennende å dykke litt i hvordan Jesus underviste om dette og hvordan det kan se ut i våre kirker og i våre liv som etterfølgere av Jesus.

Peggy Simcic Brønn (2019) forklarer i starten av sin bok «Åpen eller innadvendt» at begrepet omdømme henger tett sammen med identitet og image. Så jeg tenkte å bruke disse tre ordene identitet, image, og omdømme som utgangspunkt og dykke litt ned i dem.

1. Identitet

Identitet handler jo enkelt sagt om hvem du er (og for vårt vedkommende som kristne: hvem sier Gud at du er?). Eller i fellesskapet: Hvem er vi som kirke?

Brønn (2019, side 20) hevder at «organisasjonsidentiteten gjenspeiler hva som er 1) sentralt, 2) unikt og 3) varig ved en organisasjon» (min utheving). Så altså: Hva er det som er sentralt, unikt og varig ved deg/ved kirka di?

I Matt 16,13–16 leser vi at «Da Jesus kom til distriktet Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine 'Hvem sier folk at Menneskesønnen er?' De svarte: 'Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.' 'Og dere', spurte han, 'hvem sier dere at jeg er?' Da svarte Simon Peter: 'Du er Messias, den levende Guds Sønn.'»

Jesus var fullt klar over sin egen identitet i Gud, men han stiller likevel disiplene sine disse to spørsmålene, slik at de skal være klar over hvem de følger, og ikke minst være klar over sin egen identitet som hans disipler.

Man kan kanskje si at Jesus ikke var så opptatt av image, altså hvordan andre rundt oppfattet ham. Det var viktigere for ham at disiplene hans oppfattet identiteten hans på rett måte. Han ville at de nærmeste skulle vite hans sanne identitet som Messias, men ville ikke at de skulle skryte av det til andre, slik vi ser i vers 20: «Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.»

2. Image

Hva kan vi så lære av Jesus om hvordan han snakker om image? Jesus sparer ikke på kraftuttrykkene i dette avsnittet, hvor han påpeker hvor opptatt fariseerne var av det ytre og synlige, altså hvor opptatt de var av å bygge sitt eget image – hva de ønsket at andre skulle se.

Den perfekte sommeren – uten alkohol?

Matt 23,25–28: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og grenseløst begjær. Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også utsiden ren! Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett.»

La oss ikke bli slike hvitkalkede gravsteiner! Verken som menighet eller som kristne individer. Det er nemlig fort gjort å ønske å fremheve et glansbilde, både i sosiale medier og i omtale av vår egen kirke.

Men Jesus minner oss på at det er ikke det fine ytre vi bør være opptatt av å være kjent for – det er hjertet vårt, kjærligheten vår, hjelpsomheten vår og gjestfriheten vår. Eller rettere sagt Åndens frukter (Gal 5,22–23): «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse».

Det er disse tingene vi vil være kjent for! Dette er fruktene (resultatene) av å leve et liv tett på Jesus. Det er disse indre, dypere tingene som teller, ikke det fine, flotte ytre og fine hvitmalte vegger og tusen personer på gudstjenester.

Men det er fint å ta en dusj iblant! Og vi skal selvfølgelig stille opp på dugnad og male kirkebygget hvitt igjen når det trengs.

3. Omdømme

I omdømmeundersøkelsen RepTrak defineres omdømme som «graden av respekt, beundring, tillit og gode følelser som interessentene har overfor en organisasjon», (i Brønn, 2019, side 66). Hvilken grad av respekt, beundring, tillit og gode følelser har «interessentene» overfor kirka du er en del av? Hva med dine venner, kolleger, naboer og familiemedlemmer som enda ikke tror – hva tenker de om at du er kristen?

Da jeg leste denne definisjonen i pensumboka mi, tenkte jeg faktisk på IMI-kirken i Stavanger. «Oppfinnerne» av «Godhetsuka», et konsept om å spre godhet og hjelpe personer i nærmiljøet med ulike oppgaver – gratis!

En vandrehistorie fra Stavanger går sånn her: To personer står i kassa i matbutikken. Den som skal betale har glemt kortet hjemme. Personen bak ham i køen sier: «Jeg kan ta det, jeg!» Responsen til kassadama som bevitner det hele er: «Er du fra IMI-kirka du, eller?» Det var nemlig ikke første gangen hun hadde sett dette skje, og alle som hadde tilbudt seg å betale for den foran i køen hadde vært fra IMI-kirka. Så nå forbandt kassadama den gode handlingen «å betale for andre» med IMI-kirka. Og det er jo ikke den verste tingen å være kjent for som kirke!

Så hva er det du vil være kjent for? Hva slags omdømme ønsker du å skape? Alle pastorer drømmer selvsagt om å fylle salen – men la oss være ærlige: Hvis salen fylles fordi det «ytre» er så himla blankpolert, og ikke fordi Åndens frukter er i funksjon, så har vi egentlig feilet!

Det er nemlig bedre å være størst på innsiden, slik at det indre livet kan bære det ytre. For det ytre livet vil aldri kunne bære det indre.

Har du lunkne eller varme relasjoner?

Ikke en spurv til jorden – og ikke et tre, heller