Student (23): «Jeg var brennende, nå er jeg redd for å miste Gud»

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en 23 år gammel student som har vært en engasjert og brennende kristen i mange år. Men nå kjenner jeg ikke den samme lidenskapen lenger. Tvert imot er den erstattet med tvil og frykt.

Noen ganger tviler jeg på Guds eksistens. Andre ganger tviler jeg på kristenlivet, og hvordan det skal leves. I hvilken grad skal jeg stole på Gud, ta hans ord bokstavelig og lytte til hans stemme konkret i mitt liv? Hva om jeg hører feil? Hva om jeg leser og tolker Bibelen feil? Og hvilken grad skal jeg bruke min egen fornuft og egne instinkter? Hva om jeg misforstår og roter meg inn i trøbbel?

På mange måter føler jeg meg helt handlingslammet. Jeg er både redd for å miste Gud og meg selv?

Før var troen så lett å bære. Den ga så mye. Nå føles den som en byrde. Hva gjør jeg?

Svar:

Å snakke sant og ærlig om livet og troen åpner døren for at noe kan skapes, endres eller justeres. Å bære tunge tanker for seg selv fører sjelden til noe positivt på lang sikt. Det kan være sunt å ha noen å samtale med om livets spørsmål og hendelser.

Alle mennesker kan av og til oppleve perioder hvor mørke skyer skygger for livet. Disse skyene kan ha ulike former. De kan være tvilende tanker, troskriser, livsendringer eller livskriser. Samtidig kan skyene også bevege seg sakte, nesten umerkelig. Plutselig har solen forsvunnet. Men det betyr ikke nødvendigvis at skyene vil bli hengende der for alltid.

Det er en realitet at vi gjennomgår endringer over tid. Vi påvirkes av det miljøet vi er en del av. Ordtaket «du blir hva du spiser», illustrerer dette poenget. Et balansert kosthold resulterer i en sunn kropp. Vennskap påvirker oss. Arbeidet påvirker oss. Alderen påvirker oss. Media påvirker oss. Kirken påvirker oss.

Innimellom er det nødvendig å reflektere over hvilke faktorer som utøver innflytelse på oss.

Utvikling og utfordring

Noen mennesker opplever at deres tro utvikler seg og modnes til å bli mer stabil og bærekraftig. For andre kan troen bli utfordret og satt på prøve. De møter flere spørsmål enn de finner svar på, flere skuffelser enn positive opplevelser, og flere kritiske innvendinger enn gjennomtenkte og holdbare svar. Troen som en gang var enkel å bære, kan begynne å virke fjern eller som en tyngende byrde. Årsakene bak dette kan være komplekse.

Tro og tvil er tett knyttet sammen. Tvil er ikke det motsatte av tro. Tvil kan ha forskjellige ansikter – det kan være undring, kritiske spørsmål, usikkerhet eller skepsis. Både troende og de som ikke tror så mye kan erfare dette. Å tvile er tillatt. Å stille spørsmål er tillatt. Troens motsats er faktisk ikke tvil, men heller å avvise eller fornekte troen på Gud.

Tro og tvil

Apostelen Tomas var den i disippelflokken som hadde samme utfordring som mange av oss i dag. Han kjempet i grenselandet mellom tro og tvil. Han var søkende og spørrende. Han var undrende og tok ikke alt for god fisk. Han nektet blant annet å tro at Jesus var stått opp fra de døde før han fikk se det med egne øyne.

Tomas blir ofte framstilt som tvileren Tomas, men i Johannes' evangelium finner vi Tomas som en lojal disippel som verken er redd for å kommentere eller å stille spørsmål (Joh 11,16; 20,24). Det kan virke som at Tomas tar Jesu ord bokstavelig, og derfor oppstår det flere ganger noen misforståelser.

Skal jeg tvinge min sønn med i kirken?

Tomas' spørsmål gjør derimot at vi får høre Jesus fortelle ett av de mest kjente bibelversene i hele Bibelen. Jesus svarer Tomas ved å fortelle sitt sjette «Jeg er»-utsagn: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved Meg» (Joh 14,6).

Kontrasten er stor mellom den framoverlente og frimodige Peter og den tvilende og undrende Tomas. Likevel var begge invitert inn som en del av de tolv som skulle ta stafettpinnen videre. Sammen fikk de misjonsbefalingen om å gå ut i all verden. Det er plass for alle typer disipler også i dag.

Hjemme når Gud kommer

Jeg ønsker å anbefale to gode bøker som er nyttige å lese. I «17 grunner til at jeg er kristen», forklarer Rune Tobiassen noen av grunnene til at han har valgt å tro. Han bruker trosforsvar i samspill med erfaringer og opplevelser, og ønsker å vise at troen kan ha mange bein å stå på.

Hvordan blir barna mine kristne?

Truls Åkerlund har skrevet en reflektert og velformulert bok om å finne tilbake til seg selv. I «Men vi var ikke hjemme», deler Åkerlund at Gud vil oss noe i de livene vi lever, men vi er ikke alltid hjemme når han kommer på besøk.

Autopiloten som samtiden har installert i oss, tar oss ikke nødvendigvis dit vi ønsker å komme, og vi trenger derfor å se kritisk på hva vi driver med, hva som driver oss og hva vi drives mot.

Sunn og bærekraftig tro skapes gjennom møtet mellom våre ærlige liv og Guds nåde, og ved å invitere ham inn i våre liv. Dette forvandler våre liv og gir muligheten til å vokse selv i skyggefulle tider.