Må jeg dele evangeliet med kollokviegruppen min?

• Artikkelen ble først publisert i august 2022.

Spørsmål:

Jeg har flyttet til byen, studerer og går i pinsemenighet. Jeg stortrives. Ekstra gøy er det at flere – egentlig hele – kollokviegruppen min har blitt fascinert og nysgjerrig på kristentroen etter drøssevis av samtaler på høyskolen, på fest og andre steder. Det oppleves veldig meningsfullt og spennende.

Inni meg kjenner jeg likevel at jeg gjerne skulle invitert en eller flere av dem til menigheten. En annen side av meg vegrer meg. Er det menneskefrykt eller fornuft som hindrer meg, lurer jeg. Kanskje en slik opplevelse vill fremmedgjøre troen ytterligere? Noen ganger tenker jeg nesten at det hadde vært lettere og mer forutsigbart med Den norske kirke fordi de har litt mer begrep om hvordan en slik kirke opptrer.

Her er det mange uferdige tanker. Og jeg kjenner at jeg trenger noen innspill, gjerne fra en pastor.

– Kvinnelig student

Det er et stort privilegium å kunne være en positiv stemme inn i andre menneskers liv. Gjennom ulike møtepunkt har du vært lys og salt blant dine studievenner. Måten du lever på og hvordan Guds godhet og kjærlighet virker gjennom deg er trolig medvirkende faktorer i alt som skjer rundt deg.

Det er alltid spennende når mennesker er nysgjerrige på den kristne tro, og min første tanke er å fremdeles være våken for de mulighetene som åpner seg, der du kan snakke naturlig om tro og tvil, om Guds kjærlighet og hva troen betyr for deg i ditt liv. Jeg ønsker å trekke frem den såkalte «engle-skalaen». James F. Engel og Wilbert Norton opererer med en skala fra -10 til + 10, hvor 0-punktet er stedet hvor man tar imot Jesus.

Det sies at man må høre evangeliet sju ganger på fem ulike måter for å komme til tro. Jeg tenker derfor at det er viktig å la mennesker få rom til å ta de stegene de trenger for å kunne komme til tro uten at vi blir for utålmodige. Vi må legge til rette for den tiden de trenger til å la troen vokse. Alle mennesker har sin egen personlige trosreise, og vi skal ha respekt for at den kan ha ulikt tempo og at strekningen kan variere.

Gjennom dine samtaler og din tilstedeværelse som kristen, kan du være med å bevege mennesker fra eksempelvis -5 til -3. Ett og ett steg nærmere Kristus. Så er det opp til Gud selv å legge til rette for at mennesker tar et standpunkt om å følge Ham.

Jeg skjønner godt at du kan være litt spent med tanke på å skulle invitere noen til kirken. Mange nordmenn har vært til stede i Den norske kirke ved barnedåp, bryllup eller begravelse.

Det kan derfor være fremmed og mindre forutsigbart å komme inn i en pinsemenighet eller en annen frikirke, hvor stilen kan virke litt mer fremmed. Likevel er det mange som blir positivt overrasket over form og innhold i våre kirker. Mange opplever det tiltrekkende at formen og stilen er mer moderne og ikke like høytidelig som de kanskje har sett tidligere.

Dersom du vegrer deg for å invitere til en ordinær gudstjeneste, kan du eventuelt invitere til en julekonsert, et mer utadrettet arrangement eller et Alpha-kurs. Du kan også la dine studievenner blir kjent med noen av dine kirkevenner gjennom en aktivitet eller et kafébesøk. Det er ofte enklere å komme til kirken når man kjenner flere.

En annen måte kan være å dele noen podkaster eller prekener fra nettet med studievenner som er klare for det, slik at de kan bli litt bedre kjent med innholdet i kirken før de besøker den selv.

En siste tanke fra meg er å be for dine studievenner. Be om at Gud skal virke på dem og at Han skal vise seg for dem. Be om at de skal bli enda mer nysgjerrige for den kristne tro og at de selv ønsker å bli med til en kirke. Be om at det skal åpnes dører for nye steg.

Gina Gjerme bruker ordet «BRO» for å si noe om å bygge broer til tro. B står for Bønn. R står for Relasjoner, og O står for Ordet. Bønnen utvider våre hjerter. Gjennom Relasjoner kommer vi nærmer hverandre og våger å dele våre livsfortellinger.

Ordet deles gjennom å dele Guds store fortelling.

Lykke til!