Meninger
Supermann, idol eller menneske?
Vi utrustes ikke bare for et liv trygt plassert i en menighet sammen med andre kristne.
I menighetene rundt omkring i landet finner vi mennesker med mange ulike gaver, tjenester og utrustninger. Det er fantastisk å kunne komme inn i et fellesskap og se hvordan de helt forskjellige menneskene og gavene kan operere sammen, akkurat som Gud har tenkt. Jeg har personlig da kunnet gå ut fra en gudstjeneste eller et møte og føle meg fornyet, og med ny kraft.
I hver og en av oss som er kristne er det lagt ned et kall fra Gud.
Tjenestegavene
Det jeg ønsker å se litt nærmere på, er de fem tjenestegavene som det står om i Efeserne 4.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet» (Ef 4,11–16).
Dette er fem tjenestegaver som er gitt til menigheten – til deg og meg som kristne, og det er derfor viktig at vi åpner opp for å la oss bli betjent, og utrustet gjennom dem.
Bli gjort i stand
«…for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme...»
I denne setningen vises hensikten med disse fem gavene som Jesus ga. De ble gitt for at de hellige skal bli utrustet og istandsatt for å kunne utføre en tjeneste, og for å bygge opp Kristi legeme.
Som kristne går vi gjennom en prosess – fra vi er nyfrelste til at vi vokser opp til «manns modenhet». I denne prosessen trenger vi å vokse, både som kristne og i forståelsen av Guds ord. Det er gjennom å bli betjent av de fem tjenestegavene at vi får det vi trenger for å kunne gå videre i prosessen.
I Guds tanker er det ikke slik at noen tjenester eller kall er større enn andre.
På samme måte som et lite barn trenger veiledning, opplæring, oppmuntring, formaning, støtte og kjærlighet for å kunne utvikle seg og vokse som person, så trenger vi det også som kristne for å kunne vokse. Det er derfor viktig at vi gir disse tjenestegavene det nødvendige rommet i vårt liv, og i menigheten.
Vi utrustes ikke bare for et liv trygt plassert i en menighet sammen med andre kristne. Det er når vi går i hverdagen, ute blant kolleger, naboer, venner og familie, vi virkelig har behov for dette. Når du får en dårlig beskjed fra legen din, når boliglånsrenta øker enda mer eller strømmen blir dyrere, eller når nære familiemedlemmer tar avstand fra din tro – det er i slike tilfeller det er viktig å være utrustet.
For at vi skal kunne vokse opp til å «bli ham lik», er det derfor viktig at alle de fem tjenestegavene anerkjennes og finnes i menigheten. For uten at de femfoldige tjenestegavene fungerer som de skal, vil vi ikke kunne nå målet: « … skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.»
Gud innsetter
Hvem er så disse personene som har disse tjenestegavene?
«Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger» (1 Kor 12,28).
Her er det viktig å få fram at det er Gud som har satt disse tjenestene i menigheten. Det er ikke noe vi som mennesker skal gjøre. Når vi skal styre, har vi ofte sett at det er mennesker som ikke har noe form for kall fra Gud til nettopp denne tjenesten som blir innsatt. Det er Gud som kaller, og det er han som innsetter.
Du som kristen har et guddommelig kall over deg, men det er ikke alle som er kalt til en av disse tjenestegavene. Dette er ikke en tjeneste du gjør fordi du «føler» at du ønsker å gjøre det, eller for å dekke et behov, eller fordi noen kanskje mener du passer til å være evangelist eller pastor.
Vanlige mennesker
Å inneha en av disse tjenestegavene betyr ikke at du er «spesiell» – at du skal bli sett på som en supermann eller dyrket som et idol. Dessverre har vi mange tilfeller av at dette har skjedd – mennesker har blitt «dyrket», noe som igjen har medført ødeleggelser av både personer og menigheter.
En apostel, pastor, profet, evangelist eller bibellærer, er et helt vanlig menneske med et kall over livet sitt – på samme måte som alle de andre kristne. Dette kallet er ikke gitt for at de selv skal bli «opphøyet», tjene store penger, eller bli godt likt. Kallet er gitt for at de skal betjene de andre kristne i menigheten, og gi hver og en av oss den utrustningen som vi trenger for å kunne utføre det Gud har kalt oss til.
I Guds tanker er det ikke slik at noen tjenester eller kall er større enn andre. Tanken med tjenestegavene eller andre gaver er ikke at det skal oppstå et hierarki hvor noen er mer viktige enn andre. Skal menigheten fungere og vokse, så er alle gavene og tjenestene like viktige.