Suppe, såpe og BankID

– Grunnen til at vi har startet med spesifikt å hjelpe arbeidsinnvandrere, er for at de ikke skal trenge å komme her for å få suppe og såpe.

Aleksandra Czech (31) peker utover spisesalen til Migrasjonssenteret til Frelsesarmeen på Majorstua i Oslo. Hun er sosialfaglig leder ved senteret.

Mellom shoppinggater og fine restauranter står Migrasjonssenteret som en kontrast til velstanden hovedstadens vestkant representerer.

Hit kommer det folk fra andre land som ikke nødvendigvis har råd til å betale for dyre produkter og syv retters middag.

Akkurat i dag er det stille, men utenom korona og smittevern er det vanligvis fullt av liv rundt bordene.

Jennifer Murderezdsi fra Zimbabwe er frivillig ved Misjonssenteret og hjelper til med å lage mat. Nå står hun og smører noen brødskiver og koker kaffe til de få som har kommet i dag.

– Jeg trives godt med å jobbe med mennesker. Spesielt de som ikke nødvendigvis er på toppen av rangstigen. Vi må spre nestekjærlighet til alle, sier hun.

Hit kommer også de som har kommet til Norge for å jobbe, men som strever med alt fra norsk byråkrati til ren arbeidsutnyttelse.

Murderezdsi husker selv fra da hun var ny i Norge i 2004 og hvor overveldende det var å forholde seg til norsk byråkrati.

– Du vet aldri hva som gjelder her og nå. Krav og skjemaer endres hele tiden, og vi får veldig stort ansvar om å finne ut av ting selv. Mange innvandrere forstår ikke hva BankID er, for eksempel. Derfor er tilbudet som Migrasjonssenteret så viktig, sier afrikaneren.

Aleksandra Czech, som opprinnelig kommer fra Polen, peker på mange negative konsekvenser av å føle seg hjelpesløs som utenlandsk arbeidstaker i Norge.

Blant annet bruk av rusmidler, brutte familiebånd, høy gjeld og hjemløshet.

– Mange jobber da svart for å få dekket kostnadene sine. Det blir en vond spiral som vi ønsker å hjelpe folk ut av, sier Czech.

Så et potensial

Aleksandra Czech flyttet til Norge i 2018 med sin norske kjæreste etter å ha studert i England og jobbet med ofre for moderne slaveri.

Språket plukket hun opp på hurtig og snakker i dag helt flytende norsk.

Hun fikk seg jobb som miljøarbeider på Migrasjonssenteret og dannet seg tidlig et bilde av situasjonen til de som kom innom.

– Spesielt var det mange polske folk som åpnet opp om sine utfordringer i arbeidssammenheng. Jeg trodde nesten ikke det jeg hørte, forteller Czech.

Hun begynte å kartlegge behovene til arbeidsinnvandrerne og så at Migrasjonssenteret kunne være med å dekke deler av dem.

– Mellom to stoler

Arbeidsinnvandrere har, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, siden 2006 vært den dominerende innvandrergruppen i Norge.

I 2020 registrerte SSB nye 11.137 arbeidsinnvandrere i landet.

Aleksandra Czech har registrert at utfordringene står i kø for denne gruppen innvandrere.

– Arbeidsinnvandrere faller fort mellom stoler. Det er lett å tenke at de klarer seg siden de har en inntekt. Men sannheten er at mange jobber på korte kontrakter med lav lønn, opplever usikre boforhold og lever i lukkede miljøer. De er sårbare for utnyttelse av kyniske arbeidsgivere og opplever at de har ingen rettigheter, forteller 31-åringen.

Siden det nye prosjektet til Migrasjonssenteret fra 2019 startet har de ansatte tilbudt hjelp og veiledning til arbeidsinnvandrere med mange forskjellige utfordringer.

Tusenvis av saker

Personene som utnytter seg av tilbudet til Migrasjonssenteret forteller blant annet om lønnstyveri, utelatelse av feriepenger og sykepenger, sosial dumping, brudd på HMS-regler som har ført til arbeidsulykker og som ikke er dokumentert og brudd på grunnleggende rettigheter.

– Flesteparten som kommer er polsk- eller russisktalende. Jeg husker at da jeg kom til Norge kjente jeg ingen fra Polen, men nå kjenner jeg hundrevis av polakker, forteller Czech.

I 2019 hadde Migrasjonssenteret 1.640 råd- og veiledningssaker.

Fra da koronapandemien kom i mars 2020 har tallet steget til 4.250.

Men tallene kunne ifølge Czech vært mye større.

– Vi har aldri reklamert for dette prosjektet noe sted. Hvis vi annonserer hva vi gjør her, får vi garantert en flodbølge av henvendelser fra arbeidsinnvandrere i retur, sier hun.

I juli skrev VG om polske Konrad Karbowiak (38) som jobbet fra morgen til natt uten å få overtidsbetalt. Det fikk blant annet Ap-nestleder Hadia Tajik til å reagere.

Czech synes det er vanskelig å holde seg nøytral til alle historiene hun får høre.

– Jeg ser mine egne landsmenn og folk fra andre land som jobber hardt, men som er lette å utnytte. Jeg elsker Norge, men det er skuffende hvor dårlig arbeidsinnvandrerne blir behandlet, sier hun.

– For mye kortsiktig nødhjelp

Daglig leder ved Migrasjonssenteret, Hanne Hodnebrug, er svært fornøyd med at Frelsesarmeen har valgt å satse på å hjelpe arbeidsinnvandrere med råd og veiledning.

Siden hun tok over i 2016 var hun tydelig på at Migrasjonssenteret måtte være noe mer utover det klassiske «Suppe, Såpe, Frelse»-prinsippet.

– Jeg syntes det var for mye fokus på kortsiktig nødhjelp, forteller Hodnebrug, som har menighetsbakgrunn og tidligere jobbet som både politiker og 40 år som leder i eldreomsorgen.

Ideene om å opprette prosjekter for papirløse migranter og arbeidsinnvandrere som har opplevd forskjellige former for arbeidsutnyttelse kom ikke ut av det blå.

– Jeg har jobbet med innvandrere og integrering i mange år og ble til slutt bare kalt integreringsdama i KrF. Dessuten har jeg alltid beundret Frelsesarmeens kristne verdigrunnlag om å behandle alle mennesker likt og rettferdig. Å kunne bistå fortvilte arbeidsinnvandrere med Frelsesarmeens merke på brystet er den beste jobben jeg kunne hatt, sier Hodnebrug.

Digitale Norge

Hun mener det norske byråkratiet er dårlig tilrettelagt for arbeidsinnvandrere.

– Når utlendinger kommer til Norge, vet de som regel ingenting om hvordan det norske arbeidslivet fungerer. De møter en innsjø av papirer og tunggrodd byråkrati som selv vi etnisk norske kan bli frustrerte av, sier hun.

Hun peker også på mange digitale plattformer som utfordrende og trekker paralleller til eldreomsorgen.

– I Norge har vi fått et tydelig digitalt samfunn og det kjennes tungt for mange og sette seg inn i og få tilgang til. De eldre i Norge opplever mye det samme, forteller hun.

Czech kjenner seg igjen fra de mange menneskemøtene hun har hatt.

– Norge er ikke i stand til å ta imot så mange arbeidsinnvandrere som de gjør. For flere år siden ville jeg ikke si noe, men nå klarer jeg ikke være stille lenger, sier hun.

– Skal ikke utnyttes

Arbeids- og sosialminister, Torbjørn Røe Isaksen ønsker ikke å gå inn og kommentere enkeltsaker, men understreker at kampen mot arbeidslivskriminaliteten er og har vært veldig viktig for hans regjering siden 2015.

– Arbeidstakere i Norge skal ikke utnyttes. Norge skal ha skikkelige arbeidsforhold for alle, skriver Røe Isaksen i en e-post til Korsets Seier.

Han forteller at regjeringen denne våren har fått flertall for strengere straffer mot lønnstyveri og annen arbeidslivskriminalitet for å sikre arbeidstakerne.

I tillegg skal det fra 1. januar 2022 innføres krav om at lønn må betales via bank slik at kontant lønnsutbetaling som hovedregel blir forbudt.

– Jeg vil også nevne at Arbeidstilsynets bevilgning er økt med 42 millioner kroner i år til styrket arbeid for et seriøst arbeidsliv og innsatsen mot a-krim, sier statsråden videre.

Delvis fornøyd

Aleksandra Czech sier at Migrasjonssenteret er glade for lovforslagene som trer i kraft fra 1. januar 2022.

– Det er positivt at det har skjedd endringer på politisk hold, men dette skraper kun i overflaten, sier hun.

31-åringen nevner blant annet at det må bli enklere å opprette en bankkonto i Norge, få BankID og dermed tilgang på de mange digitale systemene i Norge.

– Slik det er nå, er det altfor komplisert for en utenlandsk arbeidstaker å komme inn i den digitale verden vi lever i i Norge. Dette øker risikoen for utnyttelse/svart arbeid. Det skal være like trygt for alle å jobbe i Norge, uansett hvilket pass du har, sier hun.

– Er det andre utfordringer dere skulle ønske at myndighetene gjorde noe med?

– Vi synes det blir feil at man må ha mye penger for å få den lønnen man har krav på. Det koster å engasjere advokater og de fleste har ikke råd til dette. Derfor synes at fri rettshjelp burde ha inngått i arbeidsmiljøloven.

– Hvilken effekt har hjelpen Migrasjonssenteret gir fått for arbeidsinnvandrerne?

– Vi har tilfeller hvor vi har hjulpet ett menneske som fører til forbedringer for resten av de ansatte på samme arbeidsplass. Noen arbeidsgivere ønsker ikke mer bråk, og rydder derfor opp med en gang. Dessverre ser vi også mange eksempler på arbeidsgivere som fnyser av våre varslinger, og som krever mer av oss.

– Et riktig steg

Jennifer Murderezdsi, som gikk på skole i Zimbabwe i regi av Frelsesarmeen, kom til Norge i 2004.

Siden da har hun blant annet studert og skrevet doktoroppgave i Norge om en minoritet i Zimbabwe, i tillegg til å være sykepleier og ergoterapeut fra tidligere.

Den afrikanske kvinnen er ikke i tvil om at den nye retningen Migrasjonssenteret har tatt er riktig.

– Alle mennesker trenger en jobb. Noe å bruke tiden på og se fram til. Det gjør noe med livskvaliteten vår. Veien er kort fra arbeidsledighet til depresjon og alkoholisme, og det vil vi ikke ha, sier Murderezdsi som er full av lovord om lederne ved Migrasjonssenteret.

– Hanne og Aleksandra har virkelig løftet opp Migrasjonssenteret med sine ideer og kreative tanker. Vi er heldige som har dem begge, sier hun.

Ser fremover

Hanne Hodnebrug er glad for at Migrasjonssenteret evner å påvirke menneskers liv positivt.

– Jeg blir rørt av å se hvordan folk får hjelp i ulike vanskelige situasjoner og det engasjementet som er her. Da jeg startet kjente jeg på et tungt ansvar, men så merket jeg Gud ba meg fordele ansvar på ulik kompetanse fordi jeg som enkeltperson var ikke svaret på alle utfordringene. Sangen på søndagskolen kom til sin rett, sier hun og siterer:

«Du kan ikke hva jeg kan, jeg kan ikke hva du kan, men Gud har en gjerning som passer for deg og en annen som passer for meg.»

– Så er det utrolig godt å se at det kommer noen etter, smiler Hodnebrug og ser mot sin polske kollega.

Aleksandra Czech erkjenner at jobben hennes er krevende, men sier samtidig at den er veldig givende.

– Man merker at man utgjør en forskjell. Men man må virkelig kjempe, det merker jeg. Jeg har fått ulike arbeidsgivere på nakken, som mener at vi blander oss for mye, og av den grunn ønsker jeg ikke å bo her i byen, sier polakken, som ikke vil gå i detalj i enkeltsaker.

– Hvordan holder dere engasjementet oppe?

– Vi ser at resultatene våre er gode og at vi får stadig mer tilskudd og anerkjennelse. Det motiverer oss. Jeg mener så absolutt at dette er riktig måte for Frelsesarmeen å jobbe på i 2021, sier Aleksandra Czech.