Synliggjøre en usynlig Gud

«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» (1 Mos 1,26), sa Gud da verden var ung.

Skaperen formet oss av støv fra jorden og satt til for å forme jorden. Vi ble skapt i Guds bilde, imago Dei, og det sier mye om hvem vi er og hva vi skal gjøre.

Guds statuer

Det hebraiske ordet for «bilde» i begynnelsen av Bibelen, ble også brukt om avguder og kongestatuer i den gamle kulturen i Midtøsten.

På samme måte som et hedningetempel ikke var fullført før det var reist et bilde av guden det var tilegnet, var ikke skapelsen komplett før Gud skapte mennesket i sitt bilde for å formidle sitt nærvær på jorden. Vi er skapt i Guds bilde for å gjøre en usynlig Gud synlig, og fungerer som Guds statuer i verden.

Imago Dei sier altså noe om hvem vi er, og hva vi skal gjøre.

Vi er jordboere: Tatt av jorden. Satt på jorden. Dratt mot jorden. Og litt for ofte helt på jordet:

Målet vi lever for

Problemet oppstår når andre stemmer setter retning for hvordan vi lever.

Det var slangen i begynnelsen av bibelfortellingen, og ofte samtiden i våre livsfortellinger. «Guds ultimate mål med skapelsen var å øke sin herlighet over hele jorden ved hjelp av sine trofaste bilde-bærere som bebor verden i lydighet mot det guddommelige oppdraget», skriver teologen G. K. Beale.

Vi skal altså ikke passivt vente på at Gud skal gjøre jorden ny, men aktivt forme og forvalte den i lys av Guds bilde her og nå. Individer, samfunn og skaperverk er inkludert i vårt oppdrag, og som ulike personer kan vi på ulike måter bidra til å forvandle en elsket verden for en kjærlig Gud.

Gudsbildet og selvbildet bør harmonere mer enn å diskutere: Gud fyller jorden og setter oss til å forvalte den, ikke tømme eller ødelegge den. Målet vi lever for bør sette retning for måten vi lever på.

Da kan vi representere Guds bilde heller enn å reflektere tiden vi lever i.