Kommentar

FORFATTER: Truls Åkerlund er til daglig førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi.

Synliggjøre en usynlig Gud

Problemet oppstår når andre stemmer setter retning for hvordan vi lever.

Publisert Sist oppdatert

«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» (1 Mos 1,26), sa Gud da verden var ung.

Skaperen formet oss av støv fra jorden og satt til for å forme jorden. Vi ble skapt i Guds bilde, imago Dei, og det sier mye om hvem vi er og hva vi skal gjøre.

Guds statuer

Det hebraiske ordet for «bilde» i begynnelsen av Bibelen, ble også brukt om avguder og kongestatuer i den gamle kulturen i Midtøsten.

På samme måte som et hedningetempel ikke var fullført før det var reist et bilde av guden det var tilegnet, var ikke skapelsen komplett før Gud skapte mennesket i sitt bilde for å formidle sitt nærvær på jorden. Vi er skapt i Guds bilde for å gjøre en usynlig Gud synlig, og fungerer som Guds statuer i verden.

Imago Dei sier altså noe om hvem vi er, og hva vi skal gjøre.

Vi er jordboere: Tatt av jorden. Satt på jorden. Dratt mot jorden. Og litt for ofte helt på jordet:

Målet vi lever for

Problemet oppstår når andre stemmer setter retning for hvordan vi lever.

Det var slangen i begynnelsen av bibelfortellingen, og ofte samtiden i våre livsfortellinger. «Guds ultimate mål med skapelsen var å øke sin herlighet over hele jorden ved hjelp av sine trofaste bilde-bærere som bebor verden i lydighet mot det guddommelige oppdraget», skriver teologen G. K. Beale.

Vi skal altså ikke passivt vente på at Gud skal gjøre jorden ny, men aktivt forme og forvalte den i lys av Guds bilde her og nå. Individer, samfunn og skaperverk er inkludert i vårt oppdrag, og som ulike personer kan vi på ulike måter bidra til å forvandle en elsket verden for en kjærlig Gud.

Gudsbildet og selvbildet bør harmonere mer enn å diskutere: Gud fyller jorden og setter oss til å forvalte den, ikke tømme eller ødelegge den. Målet vi lever for bør sette retning for måten vi lever på.

Da kan vi representere Guds bilde heller enn å reflektere tiden vi lever i.

Powered by Labrador CMS