Syriner og eksamen

Sammen med elevene på lederlinjen på Hedmarktoppen (fjorårselever) har tre av lærerne hatt gleden av å ta et fag på HLT: Høyskolen for ledelse og teologi. Det har vært en glede og et privilegium å få god undervisning og ny kunnskap gjennom året presentert av David Aanje.

Men så kommer vi til eksamenstiden i mai og juni, da.

Den tiden av året man egentlig skal sette alt til side og bare være. Nyte. Se, og ta inn.

Vi har overlevd nok en vinter, til og med en pandemi, og naturen oppstår på nytt. Det spirer og gror, og tørre, gråbrune åkre blir plutselig til helkledde, intenst grønne flater som gjør noe med oss (for oss som bor i distriktene og kan gledes over dette).

Syriner, brudespirea, magnolia og kirsebærtrær gir oss i disse dager en boost som gjør at hjertene nesten stopper et lite øyeblikk av ren glede.

Og så skal alle studenter sitte inne på lesesaler og lese og skrive til eksamen, og gå glipp av dette?

Livet kan, på banalt vis, sammenlignes med denne beskrivelsen.

Ofte tar alle bekymringer, plager og vanskelige gjøremål så mye tid og fokus, at vi ikke ser det vakre rundt oss. Vi avfeier mennesker, natur og opplevelser med unnskyldninger om at vi ikke har tid, ikke kan prioritere dette nå, og vi ser det faktisk ikke.

Igjen handler det om valg. Om å se, og legge merke til.

Til og med i en eksamensperiode.

Jeg tror jammen det er en nydelig idé med eksamen i syrinblomstringens tid! Da kan jeg glede meg hver dag; midt i mine bekymringer for hvordan dette skal gå, lesing og eksamensoppgave. Jeg kan ta en pause og gå ut, puste inn duften, se og puste.

Jeg kan være takknemlig; for natur, venner som vil meg vel og settinger som gir pause fra stress, livets vanskelige ting og bekymringer.

Hva ser du i dag som gir deg friminutt og glede?