Tenk om vi må ta et valg?

Jeg skriver dette på Kristi Himmelfartsdag, en dag som feirer at Jesus skal ha reist opp til himmelen, 39 dager etter sin oppstandelse.

18. mai døde singer-songwriter og billedkunstner Bob Neuwirth, 82 år gammel. I en av hans mest triste og vakreste sanger, «Beautiful Day», hentet fra albumet «Look Up» (1996), synger han i et vers som på norsk kan oversettes slik:

Himmel og helvete er her på jorden

«Da jeg hørte nyheten om at du var gått bort, følte jeg meg ikke vel. I mitt hjerte visste jeg du var reist til himmelen, at du har hatt din tid her nede i helvete.»

Jeg avsluttet mine minneord på Facebook med denne linjen.

Bob Neuwirth var ingen hvem som helst. Han var Bob Dylans og Kris Kristoffersons fortrolige, skrev «Mercedes Benz» for Janis Joplin, introduserte henne for «Me and Bobby McGee» og var den som trøstet Eric Clapton da han mistet sønnen. Han var som så mange andre i kategorien; alkoholiker og levemann. Joan Baez skrev i sitt minneord at han var den snilleste mann på planeten. Han kunne gi bort sin siste skjorte. Selv holdt han seg i bakgrunnen, mens Dylan ble kjent. Det høres ut som Bob Neuwirth selv passer godt inn i himmelen.

William Blake skrev «Ekteskapet mellom himmel og helvete».

Men kunne det passet til levemåten i dag? Himmel og helvete smeltet sammen, opplest og vedtatt. Alle kommer til himmelen, og helvete eksisterer ikke. Denne skråsikkerheten ser ut til å ha erobret Europa.

I det siste er det blitt skrevet mye om kjønnsmangfold, homofilt samliv, underordning i ekteskapet, samboerskap, men mindre om synd og helvete.

For å beskrive det kort: Lev som du vil, alle blir frelst uansett.

Er helvete her på jorden, slik Bob Neuwirth antydet? I så fall, hva mente pinsepastor og retreatleder Peter Halldorf, som for noen år siden i Kristiansand domkirke beskrev helvete som «plassløshet»?

Det var ikke det vi fikk høre som barn.

Om helvete er et slags «ingenmannsland» vil jo det kunne være paradiset om livet oppleves som helvete? Men vil ikke en slik beskrivelse ubevisst gi større forståelse for assistert dødshjelp og selvmord?

Selv har jeg alltid vært redd for helvete. Men jeg synes ikke livet er så lett heller.

Dessuten er himmelen komplisert å forholde seg til. Som ung var jeg livredd for alt som var farlig, det er jeg fortsatt. Jeg har vannskrekk, er redd for ormer, sprøyter, å fly, å bli syk, og ja, det meste. Da jeg var samboer et par ganger, ble jeg så redd for å dø i synden at forholdet ble en belastning.

Hvorfor er det nødvendig med underordning?

Som hypokonder er man det motsatte av skråsikker.

Da skribenten Sofie Braut skrev om underordning i ekteskapet, ble hun overrasket over den voldsomme tiraden mot henne, også fra karismatiske kristne. Selv lederen av pinsebevegelsen skrev om at man kan jo ikke bedrive underordning i dag. Hvordan skulle det bli? Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land siterte Bibelen, med den konklusjon at jo, Bibelen snakker om at kvinnen skal underordne seg, men konkluderer med at slik kan vi jo ikke ha det i dag.

Hvem representerer Gud? Hvordan kan vi ha fasiten?

Hypokonderen i meg er en uggen dverg som sitter på skuldrene og visker meg inn i øret; Men tenk om? Tenk om det du ser på som psykisk egentlig er en dødelig sykdom? Tenk om helvete faktisk finnes, og at man må ta et valg og «gå bort og synd ikke mer»? Tenk om det vi vokste opp med er den eneste veien til himmelen? At vi må misjonere for å redde de vi er glade i fra å gå fortapt?

På albumet «Look Up», der Bob Neuwirth sang «beautiful day» har han også en sang med tittelen «Save me Jesus». Her ber han innstendig om å bli frelst fra dette Gudsforlatte sted. I en tid med kriser etter kriser, og kriger og klimakrise oppå det igjen, burde vi kanskje i det minste alle se på Kristi Himmelfarts dag som noe mer enn en inneklemt fridag.