Leder
«The Send»-kritikken sier mye om Kristen-Norge i 2021
Det underliggende budskap er at misjon, omvendelse og evighet ikke er så viktig lenger.
Konferansen The Send er en misjonskonferanse som store deler av Kristen-Norge står bak. Likevel har den måttet tåle mye kritikk i høst.
Noen peker på at Brasils president Jair Bolsonaro besøkte stevnet i Brasil. Andre bekymrer seg for oppfordringen om at ungdom skal gå «all in». David Sviland, som tidligere var aktiv i Ungdom i Oppdrag, skriver følgende i Vårt Land:
«Ein skal heller ikkje kimse av at det kan skje mykje rart på The Send. Dei trur på ein Gud som gjer folk friske og er ikkje redde for å legge hendene på sjuke. Dette er omstridd og ikkje uproblematisk – trua og sjølvbildet til dei som ikkje blir friske (dei fleste, vil eg tru), får seg fort ein knekk. Eg håper det har blitt mindre av dette sidan den gongen eg var aktiv.»
Det er litt uklart hva budskapet til Sviland er. Er det kort og godt omstridt og problematisk å be for de syke? Er det slik at troen og selvtilliten får seg en knekk dersom helbredelsen uteblir? Sviland håper uansett på mindre bønn for syke i fremtiden.
Så har du sykehuspresten Aud Irene Svartvasmo som til samme avis sier at «dersom det finnes en sannhet med stor S, tror jeg ingen av oss sitter på den».
På overflaten høres dette ydmykt ut, men samtidig demonstrerer det en mistillit til Bibelen, til Jesu ord, til misjonsbefalingen.
I forskningsrapporten «Fra Edinburgh til verdens ende» går professor i teologi, Bård Eirik Hallesby Norheim, og førsteamanuensis i kirkehistorie, Joar Haga, gjennom to taler som sier mye om Kristen-Norges utvikling. Begge talene sier noe om kirkens og misjonens oppdrag i samfunnet.
I 1910 fikk tidligere misjonær og Misjonsselskapets (NMS) generalsekretær, Lars Nilsen Dahle, tale på verdenskonferansen for misjon i Edinburgh. Han var opptatt av en pragmatisk tilnærming til lokale styresmakter for å sikre rom for å nå alle mennesker med evangeliet.
I 2010 talte dagens preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, som da var generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, i Sør-Afrika.
Ifølge Norheim og Haga har fokuset dreid i retning kirkens sosialetiske engasjement for å skape fred og rettferdighet i verden.
At en konferanse som The Send er kontroversiell, stemmer godt med en kirke som har forlatt eller omdefinert misjonsbudskapet.
De konkluderer med at den ene talen ble holdt under høydepunktet til protestantisk verdensmisjon, mens den andre fungerte som en slags avslutning.
At en konferanse som The Send er kontroversiell, stemmer godt med en kirke som har forlatt eller omdefinert misjonsbudskapet. Dersom det ikke lenger er livsviktig at mennesker omvender seg og tar imot budskapet om Jesu frelse, så gir ikke The Send mening.
Derfor handler den stadig større splittelsen i Kristen-Norge ikke først og fremst om hvem som har besøkt The Send i Brasil – eller om en eller annen amerikansk predikant har sagt noe fordelaktig om Donald Trump – eller om unge mennesker skal gi 20, 50 eller 100 prosent av livet til Jesus. Det er mer grunnleggende enn som så.
Dette handler om bibelsyn, om synet på misjon, om synet på korset, frelsen og omvendelsen.