Tidligere pinsepastor på Myre: «Guds hus» på avveie

Mine egne erfaringer fra et aktivt liv i pinsebevegelsen har vist meg at de forestillingene som Jahr (utgavesjef i Korsets Seier) peker på 17. mars er mye mer utstrakt enn det man kanskje kan tro.

Musikk i menighet

Jeg har vokst opp med utsagn som «Vi skal til Guds hus så vi må kle oss ordentlig», møteleder sier «Velkommen til Guds hus..», eller det er dugnad for «vi må jo ta vare på Guds hus».

I mine ungdomsår var jeg med i et rockeband, og selv om tekstene til sangene forkynte Jesus så fikk vi stadig høre at «denne musikken skal vi ikke ha i Guds hus».

Dette er fortsatt ord og betegnelser som benyttes rundt omkring i menighetene i dag.

Bibelens gudshus

Kanskje har dette over tid bare vært ord, eller setninger, som vi har brukt – uten at vi helt har tenkt over hva vi sier. Vi har kanskje heller ikke tenkt over hva det har gjort når det gjelder å distansere oss fra bibelens egentlige betydning omkring Guds hus.

Det er kanskje på tide å bli bevisst på at de små ordene, som kanskje virker uskyldige i utgangspunktet, etter hvert kan få konsekvenser for både deg og meg som enkeltpersoner, og for Guds menighet.

«Vi er kommet til Hans hus, samlet i Hans navn, for å tilbe Han…».

Dette er starten på en sang som er kjent, og som synges i mange sammenhenger. Den første delen viser til en aktiv handling – at vi er fysisk kommet til «Hans hus».

Sangen i seg selv er både fin og sterk, samtidig som de første ordene dreier fokuset bort fra det som er bibelens betydning av hva Guds hus egentlig er.

Peters klippe

Her tror jeg det kan være viktig at vi går til bibelen, og får på plass det helt grunnleggende i forhold til hva den sier om Guds hus, og Guds menighet. I dette innlegget vil jeg bare helt kort komme inn på noen viktige punkter som danner et grunnlag.

Disse vil jeg gå dypere inn på i senere innlegg.

I Matt. 16:18 sier Jesus til Peter:

« … på denne klippen vil jeg bygge min menighet,..»

Jesus snakket om oss

Her mente ikke Jesus at han skulle bygge menigheten på en fysisk klippe i Israel, eller at menigheten skulle være en fysisk bolig. Den klippen som Jesus nevner her, er oss mennesker.

Det er du og jeg, som har tatt imot Jesus som vår frelser, som er menigheten. Det er altså ikke en kirke som er Guds tempel eller menighet, det er heller ikke vår dødelige kropp.

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1. Kor. 3:16).

«Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord. Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham.» (Joh. 14:23).

Gud bor i deg

Guds Ånd har altså tatt bolig i oss og bor i vår ånd.

Dette gjør at Guds hus er deg og meg – menigheten er oss, og det har ingenting med hvor vi samles. Vi samles ikke i Guds hus. Når vi samles til gudstjeneste eller møter så er det Guds legeme/hus som samles til et fellesskap.

Vi kommer da sammen så forskjellige som vi er, og med alle de ulike gavene og tjenestene som vi er utrustet med, til et fellesskap. Det er en personlig styrke i å være en del av et fellesskap, men det er ikke der vi møter Gud eller hvor Gud «bor».

Gud bor i deg og meg som enkeltpersoner, og vi er Guds hus hele tiden. Uansett hvor vi beveger oss, enten vi er på jobb, i familieselskap eller i butikken, så er vi Guds hus.

Dette gir oss også et større ansvar, for vi er Guds representanter uansett hvor vi beveger oss, ikke bare de få timene på søndags formiddag når vi er stivpyntet for kirken.

Ikke-religiøs Jesus

Vi bør ikke være redd for å komme i kontakt med «spirituelle» mennesker, vi bør heller være positive i møte med disse. Når Guds ånd bor i oss – og du og jeg er menigheten, må vi ha tro på at det som er i oss er sterkere enn det som er i verden rundt oss.

I Apg. 17:22 – 31 ser vi hvordan Paulus benyttet anledningen til å forkynne Jesus når han møtte mennesker som tilba andre guder, og han møtte dem på deres arena. Det er dette vi også kan gjøre. Disse spirituelle menneskene er ofte svært søkende, de er på jakt etter noe som vi ikke fysisk kan ta og føle på.

Det gir oss en mulighet til å kunne gi dem en levende Jesus som en løsning på det de leter etter – og ikke en religiøs Jesus som fordømmer og som støter mennesker fra seg.