Pinsekommentar
Til verdens ende
Oppdraget Jesus har kalt oss til kommer til å lykkes.
Jesu ord til disiplene etter oppstandelsen er få og viktige. Blant dem finner vi misjonsbefalingen. Jesu kall om å gjøre disipler av alle folkeslag var startskuddet for en bevegelse som har spredd evangeliet over hele verden.
Kallet gjelder fortsatt! I Apostlenes gjerninger 1,8 gir Jesus strategien: «Dere skal få kraft idet Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og like til verdens ende.»
Vi skal slippe å gjøre det i egen kraft. Det er Den hellige ånds kraft som gir bevegelse. Hva beveger Den hellige ånd oss til?
Vær vitne i Jerusalem
Denne første bevegelsen danner grunnlaget for den lokale menigheten. Et fellesskap av mennesker som tror på Jesus og som gjør ham kjent. De første disiplene var modige vitner om Jesu oppstandelse og begynte på hjemstedet.
Den hellige ånd gir fortsatt mot til å gjøre troen på Jesus synlig for dem rundt oss. Som vitne trenger vi ikke å pugge lange presentasjoner, men enkelt fortelle hva det betyr å ha Jesus i livet. Slike vitnesbyrd skaper bevegelse i vårt Jerusalem.
Vær vitne i Judea
Den første menighet slo seg ikke til ro i Jerusalem. De dro rundt i hele regionen, og overalt hvor de kom fortalte de ivrig om Jesus.
Det kjennetegnet også de første pinsemenighetene i Norge. Med pionergløden ble det opprettet søndagsskoler, planlagt møtekampanjer og satt i gang diakonalt arbeid i bygdene og byene rundt. I praksis ble det til en massiv bølge av menighetsplanting.
Folkegrupper og kulturer vi før regnet som unådde for evangeliet, bor nå i våre byer.
Å starte nye menigheter er fortsatt en av de mest effektive måten å vinne nye mennesker på. Bevegelsen fortsetter i vårt Judea ved å ha plan for menighetsplanting.
Vær vitne i Samaria
Dette var på ingen måte en selvsagt bevegelse. Samaria var i samme region, men det var fiendskap og lite kontakt mellom samaritanerne og jødene. For å møte samaritanerne måtte det krysses både kulturelle og religiøse barrierer.
Historisk har Norge vært et homogent samfunn. De siste 30 årene har det endret seg dramatisk. Nå bor mennesker med bakgrunn fra hele verden i nabolaget. Folkegrupper og kulturer vi før regnet som unådde for evangeliet, bor nå i våre byer.
Den første menigheten var multietnisk, og mange av deres utfordringer var knyttet til hvordan mennesker med ulik kultur skulle forholde seg til hverandre. Vi fortsetter bevegelsen i vårt Samaria ved å tilrettelegge for en multietnisk menighet.
Vær vitne til verdens ende
Disiplene oppfattet nok i første omgang verdens ende som enden av Romerriket, men Jesus mener utvilsomt hele verden. I Johannes Åpenbaring beskriver Johannes hva han så foran Guds trone: En skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål.
Oppdraget Jesus har kalt oss til kommer til å lykkes. Bevegelsen fortsetter til verdens ende. For menigheten jeg tilhører har det blitt til et langt engasjement på Balkan og videre inn i Midtøsten.
Våre menigheter er kalt til å være del av en bevegelse som starter i hjembyen, spres i regionen, inviterer inn nye kulturer og eksporteres til verdens ende.