Tøffere tider for kristne under ny regjering?

Når denne artikkelen skrives, er det fortsatt noen dager igjen til stortingsvalget i Norge. Resultatet er derfor ikke endelig avgjort.

Men meningsmålingene har i lengre tid pekt på at det ligger an til et retningsvalg for Norge – ikke minst på det ideologiske området, noe som kan få konsekvenser for friheten for både menighetsliv og andre kristne virksomheter.

Innskrenking av friheten

Krefter på den rødgrønne siden tar til orde for innskrenking av friheten til trossamfunn – for eksempel både ansettelsesfriheten og friheten til utøvelse av forbønn og sjelesorg.

I tillegg er menneskeverdet under hardt press spesielt når det gjelder utvidelse av abortgrensen.

Jesu liding og forsoningslæra

Vi trenger virkelig å løfte opp landet i bønn de nærmeste ukene; om Guds ledelse og velsignelse over politikerne fra alle kanter, og for at de beste konstellasjoner kan bli dannet.

Kristne marginaliseres

Vi har over flere år sett at kristne verdier har blitt mer marginaliserte i samfunnet, og vi bør være forberedt på at dette kan føre til utfordringer for oss. Spørsmålet blir da, hva gjør vi hvis vi opplever å bli presset på grunn av vår tro?

Press og forfølgelse er ikke noen ny situasjon for den kristne kirke. Det vitner kirkens og ulike vekkelsesbevegelsers historie om. I mange deler av verden opplever også kristne å bli forfulgt for sin tro på Jesus og sin troskap til Guds ord

Her kan for eksempel den tidlige kristne kirke på en spesiell måte inspirere oss til å leve som disipler også i tøffe tider.

1) Frimodige vitnesbyrd

Den tidlige kristne kirke så en enorm vekst i en verden som var svært fiendtlig innstilt; ja, som var i en helt egen liga av hva som gjelder motstand og vanskelige forhold.

For et stort antall innebar det å si ja til Jesus en høyst reell fare for å bli utsatt for forferdelig tortur eller til og med å måtte bøte med livet.

Forfølgelser rammet fra ulike hold, men spesielt fra rundt 100-tallet ble de romerske myndighetene oppmerksomme på den kristne kirken.

Alle i Romerriket måtte i utgangspunktet delta i keiserkulten, det vil si ofre til keiseren eller keiserens bilde og på den måten anerkjenne keiseren som guddommelig. Dette ville ikke de kristne gjøre, de kunne gjerne be for keiseren, men ikke tilbe ham.

Først og fremst var det derfor på grunn av sitt nei til keiseren og keiserkulten at de kristne måtte lide under tøffe forfølgelser i Romerriket.

Ikke overrasket over å være blant de beste

Likevel holdt de tidlige kristne ikke bare fast på sin tro, men de utviste et fantastisk mot og var frimodige i sitt vitnesbyrd om den oppstandne Kristus helt til det aller siste!

Selv i møte med de mest alvorlige trusler og martyrdød viste de kristne stor frimodighet.

Et eksempel er den vakre slavekvinnen Potamiana fra Alexandria i Egypt som på 200-tallet ble truet med å bli gitt over til gladiatorene for å bli misbrukt hvis hun nektet å frasi seg sin tro på Kristus. Hun vitnet i stedet frimodig om at hun var en tjenerinne av Kristus.

Hun ble på nytt truet med kokende tjære, og da hun ikke ga etter, ble hun dyppet litt etter litt ned i denne til hun døde.

Soldaten Basilides som utførte den grusomme henrettelsen ble i løpet av denne prosessen så berørt av den troen og frimodigheten som Potamiana utviste, at han selv ble en kristen et par dager senere, og kort tid etter måtte han selv lide martyrdøden ved halshogging da hans omvendelse ble kjent for de andre soldatene.

Slike martyrberetninger har vi mange av fra den tidlige kristne kirke, men også fra vår tid. Mange steder rundt omkring i verden, den dag i dag, er det brødre og søstre som blir forfulgt for sin tro på Jesus.

Helt nylig ble en indisk ungdomspastor på 16 år utsatt for et grusomt syreangrep fra radikale hinduer på grunn av sin tjeneste og sitt frimodige vitnesbyrd.

I vår tid og vår del av verden her i Norge er kanskje ikke fysisk forfølgelse det vi først og fremst møter. Likevel er det en annen type forfølgelse som merkes.

Et sterkt sosialt press og press fra samfunnet om å gi etter for den rådende ideologi og å gi slipp på troskapen til Guds ord.

Det var greit å tro på Jesus, så lenge dette ikke gikk på akkord med keiserkulten, eller i vår tid kanskje vi i stedet kan si så lenge det ikke går på akkord med den rådende og aksepterte ideologi.

Hva er vi villig til å tåle elle ofre for å stå trofast i vår etterfølgelse av Jesus og i troskap til hans ord? Det er uansett et godt stykke igjen til forholdene som gjaldt for de første kristne.

2) Holdt Guds ord høyt

Da den rike skipsrederen Markion kom til menigheten i Roma på 140-tallet involverte han seg i menigheten og ga en stor pengegave til kirken. Like etterpå presenterte han sitt teologiske syn og en redigert versjon av hva som burde regnes som Guds ord.

Han ville fjerne hele det problematiske gamle testamentet og ellers alt han fant av jødisk innhold i de nytestamentlige skriftene. Markion ble sittende igjen med kun Lukas evangelium og ti av Paulus sine brev, og selv disse i en redigert form.

Dette passet mye bedre med datidens tankestrømninger og trender.

Den populære greske filosofien, som var svært utbredt, hadde for eksempel store problemer med tanken om at Gud hadde villet og skapt den fysiske virkelighet.

Da Markion sitt teologiske prosjekt og syn kom for en dag, ble dette kontant avvist av kirken. Markion ble utvist fra menigheten, og til og med den store pengegaven ble tilbakebetalt. Den tidlige kristne kirke ville ikke på noen måte bli preget av de som tuklet med Guds autoritative ord.

Vi har dessverre sett det i våre egne frikirkelige kretser nå i nylig tid. Meritterte professorer som lar den «rosa» ideologien prege konklusjonene i bibeltolkningen og synet på seksualiteten, i stedet for Bibelens egen ramme for dette.

Presset kan være voldsomt, og tankestrømningene kommer snikende. Svaret er ikke å gi etter for tidsånden og tidens ånder. Svaret er heller å søke Gud og hans ord, og la hans ord skinne klarere og tydeligere både i våre egne liv og ut i samfunnet.

Trofast holdt de første kristne seg til Guds ord selv om dette ikke var på linje med de populære ideologiene i sin samtid.

Svaret er ikke å forandre Guds ord, men å la Guds ord forandre oss.

3) Tillit til Guds kraft

Avslutningsvis er det viktig å peke på hvordan den tidlige kirke nettopp satte sin lit til Gud og Den Hellige Ånds kraft og ikke sin egen makt og sine egne ressurser.

I forfølgelsesperioden var kirken på en spesiell måte avhengig av Den Hellige Ånds kraft, noe som også ga seg utslag i tegn og under. Det er noe vi ser tydelig både i Apostlenes gjerninger og videre inn i den tidlige kirkehistorien.

Dersom statsstøtten eller andre støtteordninger skulle ryke, vil vi likevel ikke la oss presse til å tone ned Guds ord, vi trenger ikke Markions penger. Da får vi ha desto større tillit til Gud i stedet.