Tommy Dahlman om alkoholen, selvmordstankene, skammen og veien tilbake

Det er trangt, men god stemning blant den modne forsamlingen og folk må trenge seg gjennom entreen på Scandic Star-hotellet i Sollentuna utenfor Stockholm.

Helgen nærmer seg, og i baren vrimler det av hotellgjester med noe godt å drikke i hånden. Det er ikke akkurat et vanlig frikirkemiljø, dette. Men det er nettopp her et sted at predikant Tommy Dahlman skal fortelle om de turbulente årene han har vært igjennom. Gjestene bråker, løper ned trappa for å ta et siste blikk på antrekket og slår seg ned i restauranten. Det er ikke noe skilt som viser veien, men en vakt kan fortelle at Misjonsorganisasjonen «Divine Favour Mission» har samling åtte etasjer opp. Der oppe er det er en helt annen stemning enn nede. Stille og nøkternt.

Gjestene blir tilbudt kaffe og noe å bite i før samlingen. «Divine Favour Mission», under ledelse av pastor Mattias Lekardal, som av og til blir kalt «profeten» i annonser, står bak invitasjonen. Det er her Tommy Dahlman skal få mulighet til å fortelle om sin bok med tittelen «Visst gör det ont när hjärtan brister» som han gir ut på det kristne forlaget Semnos og Kanal 10 Forlag. Dahlman har besøkt noen og tredve byer i Midt- og Sør-Sverige i løpet av sin bokturné, og denne kvelden er en del av turneen.

Forlater Kanal 10

Tommy Dahlman er pinseevangelisten fra Dalsland som etter å vært ung og lovende nå har holdt på i tre og et halvt tiår. Han har reist med vekkelseskampanjer rundt i Skandinavia og vært foredragsholder i næringslivet. Han har jobbet som begravelsesentreprenør og til sist har han både vært sjefredaktør og markedssjef hos den frittstående kristne tv-kanalen Kanal 10 i Älmhult i Småland, halvannen times kjøring fra storbyen Malmö.

Nylig ble han oppsagt fra nevnte markedssjefsstilling, med begrunnelse i kanalens vanskelige økonomiske situasjon. Tommy Dahlman er ikke nådig mot sin tidligere arbeidsgiver og forteller at de måtte kjøpe ham ut.

– Tommy Dahlman og vi går hver våre veier, sier Börje Claesson, konsernsjef for Kanal 10, som for øvrig ikke vil kommentere Dahlmans reise den siste tiden

Fyllekjøring

Dette handler altså om en predikant med røtter i pinsebevegelsen, som de siste fire årene har blitt stoppet av politiet og dømt for fyllekjøring to ganger. Ved ett tilfelle ble han dømt for grov fyllekjøring. Så sent som i mai i fjor kjørte han rundt i Älmhult i alkoholpåvirket tilstand, tydelig beruset. Han ble dømt for grov ulovlig kjøring fordi han kjørte bil selv om førerkortet hans var inndratt.

Dahlman har blitt tatt 16 ganger for å ha kjørt for fort. Han forteller at de fleste gangene har han vært på vei hjem til familien etter å ha vært rundt i landet og forkynt på søndagene. Bøtene er oppe i 80.000 kroner, og han har tidligere sonet 50 dager med samfunnstjeneste.

– Dommeren har sagt til meg at jeg har ett stort problem: Bilen. Den har vært mitt andre hjem, og det er der jeg har mistet ryktet mitt. Uten bilen hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Dahlman.

Det sitter et 30-talls personer i konferanserommet på Scandic Star i Sollentuna når Dahlman tar ordet. Han har god tid til å legge ut om vanskelighetene han har vært igjennom.

– Jeg synes egentlig det er vanskelig å snakke om meg selv. Det strider mot min natur. Men nå forteller jeg om alt, helt inn på soverommet.

– Utenom én ting, og det er da jeg forsøkte å ta mitt eget liv, sier han.

Alkohol i kriser

For fire år siden gikk han igjennom en skilsmisse, og alkoholen var sentral.

Dahlman påpeker at frikirkeligheten i Sverige nylig gjennomgikk en liberalisering i forholdet til alkohol. For Dahlman sammenfalt dette med at han holdt foredrag for næringslivet i 18 år. Da ble det ofte servert alkohol til middagen etter foredragene.

Når livskrisene kom, økte alkoholkonsumet.

– Jeg begynte å drikke alkohol for å dempe vonde følelser og angst. Jeg representerer den store gruppen av mennesker som presterer godt, er sosialt begavet og gjør alt riktig mellom klokka 08.00 og 17.00. Men når dagen er over, drikker vi.

Den nye livsstilen fikk følger. Det kommer både fram i politiets notater, som Dagen har fått tilgang til, og i Dahlmans egne skriverier. Han siterer skuespiller Mikael Persbrandt som fikk spørsmål av Skavlan om hans misbruk virkelig var så ille som vi leste i avisene:

«Det var mye verre», svarte Persbrandt.

Tommy Dahlman forteller at han har fått hjelp med alkoholismen av profesjonelle psykoterapeuter og leger, og han forteller at han har vært helt nykter det siste halvåret. Han får fortsatt hjelp.

Vil fortelle sin versjon

Nå vil 54-åringen fortelle sin versjon av det som har skjedd.

Ifølge ham selv har han møtt nærmere 1.000 personer på sin intensive bokturné. For det meste har han besøkt små steder og tilsvarende menigheter, blant annet Misjonskirken i Slottsbron, noen mil øst for Karlstad. Han har også vært på større steder som Norrköping, Malmö og Örebro, som alle har over 90.000 innbyggere. I disse byene har han hatt samling på hotell, som her i Sollentuna. Menigheten Betania i Bruzaholm utenfor Eksjö, med 25 medlemmer, har fått besøk. Sievert Arréhn leder menigheten og sier han har kjent Dahlman lenge.

– Vi hadde et veldig fint møte der han fortalte om boka. Tommy var et fint tilskudd da han kom inn i Kanal 10. Det mener jeg fortsatt. De fleste som har med Gud å gjøre, får vanskeligheter i livet. Han er en av de som forteller om livet ærlig og åpent. Det står det respekt av, sier Arréhn.

Mange motstandere

At Tommy Dahlman kjemper for sin plass i den kristne offentligheten, må virke åpenbart for tilhørerne på Scandic Star i Sollentuna. En tredjedel av boka hans handler om hvorvidt han kommer til å få flere offentlige oppdrag.

Resten av boka handler om alkoholproblemene og hans versjon av skilsmissen. Anonymiserte motstandere og antagonister får gjennomgå. Ifølge Dahlman ville de i det ene øyeblikket trykke ham ned og i det neste vil gjøre ham større enn han er.

Likevel vil ikke den kjente svenske forkynneren fremstå som noe offer. Selv om enkelte motstandere bestiller rullebladet hans og sender det til steder han skal besøke.

Det pågår en kamp om fortellingen, og Dahlman har valgt angrep fremfor forsvar, blant annet ved å sparke godt fra seg i sosiale medier, for så å angre seg og fjerne en rekke innlegg. Tonen har sakte endret seg de siste årene. Nå forsøker han å bruke sosiale medier til å nå ut med daglige tv-andakter i eget navn.

– Hvordan skal kristenheten behandle en som Dahlman, spør Dahlman retorisk.

– Kan vi ha ham i offentligheten? «Ta en pause!», sier en del. Står det i Bibelen? Og hvor lenge? Ingen i kristenheten har kunne svare meg eller gi meg et rehabiliteringsprogram, eller si hvor lenge det skal vare.

– Andre sier: «Han skal ikke ha noen offentlige oppdrag.» På de verste dagene lurer jeg på om jeg får lov til å gå på Ica og handle offentlig, eller om jeg skal dra en svart sekk over hodet. Hvem setter grensene, lurer predikanten på Scandic Star Sollentuna, noen mil nordvest for Stockholm.

Han mottar applaus fra salen.

Med Älmhult som base

Gjennom å gjøre intervjuavtaler med lokale og regionale aviser som Dalslänningen og Smålandsposten, har Dahlman fortsatt å være i offentligheten. Jens Nielsen er nyhetssjef i Smålandsposten, som har en redaksjon i Älmhult. Der har Kanal 10 sitt studio med koblinger via Kanal 10-sjef Börje Claesson til den karismatiske menigheten Citykyrkan og Jesus-festivalen. Festivalen arrangeres av Kanal 10 og Citykyrkan og samler hundrevis av mennesker hver sommer. Det er i avisens interesse å fortelle leserne hva som foregår i Kanal 10. Derfor publiserer Jens Nielsen flere artikler om dommene Tommy Dahlman har fått for fyllekjøring og hans historie om den vanskelige tiden.

– Vi har fulgt Citykyrkan i årene fra Börje Claesson gikk ut av pinsebevegelsen og lanserte sitt konsept og tok med seg Tommy Dahlman som en profil, sier Jens Nielsen.

Selv om Dahlman ifølge redaktøren ikke har vært en viktig person i lokalsamfunnet, så har han gjort seg bemerket rundt i verden, og han har vært tv-predikant for Kanal 10 som sendes fra Älmhult.

– Vi oppfatter det som en annerledes virksomhet enn det som drives i mange andre pinsemenigheter i Sverige, og en lokalavis har som oppgave å påpeke slikt.

Likevel engasjerer Dahlman også lokalt. Smålandspostens nyeste artikkel om Tommy Dahlman var en av Älmhultredaksjonens mest leste på nettet i fjor høst.

Den bokaktuelle predikanten mener han allerede har hatt en pause fra offentligheten. Han forteller om fire måneder borte fra offentligheten da han i høst satt hjemme og skrev før han la ut på bokturneen for å fortelle sin historie.

Ikke lenger pinsepastor

Pinsebevegelsen i Sverige har aldri tatt kontakt i den vanskelige tiden, forteller Dahlman. Han sier at nærmere 90 prosent av hans kristne kollegaer har strøket ham fra vennelisten. Pinsebevegelsens leder, Daniel Alm, er klar over mange av historiene rundt Tommy Dahlman. Sistnevnte har ikke lenger vigselsrett i pinsebevegelsen, og det er flere år siden han tilhørte pastorfellesskapet i den svenske pinsebevegelsen.

– Vi vil gjerne bidra med rehabilitering og støtte til pastorer i slike situasjoner, sier Alm.

– For noen år siden hadde vi en prosess der vi blant annet oppfordret ham til å finne ut av en del spenninger i sin lokale menighet. En pinsemenighet må ha en lokal menighet bak seg. Men han valgte å gå en annen vei, med andre oppdrag og arbeidsgivere, og etter en stund strøk vi ham ut fra vårt pastornettverk.

Daniel Alm understreker at pinsebevegelsen i Sverige har regionledere rundt i landet. Disse kan menigheter eller pastorer ta kontakt med dersom det oppstår problemer av ulike slag.

Ofte er det mennesker som er knust, og som bærer på et reelt ønske om å forstå og lære, som tar kontakt med oss. Når dialogen er etablert, finner vi nesten alltid en løsning. Vi er forberedt på å gå sammen med mennesker over lang tid for å hjelpe så godt vi kan. Problemet oppstår når noen ikke vil være i dialog med oss, sier Alm.

Alm bemerket at det alltid skal være tilgivelse og at evangeliet viser veier til gjenopprettelse.

– Tillit tar derimot tid å bygge opp, sier Alm.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Må sette grenser

Daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn E. Ulfsten, kjenner ikke spesifikt til denne saken, men hun understreker at alle mennesker er sårbare og kan komme i kriser og falle. Derfor er det også tilbud om tiltak til ledere og predikanter i bevegelsen som opplever slike kriser, for eksempel avtalen med Modum bad eller Evangeliesenterets tilbud. Etisk råd og Konfliktrådet er også der for å håndtere saker av ulike slag. Etisk råd vil kunne behandle saker som er knyttet til misbruk av alkohol og gi anbefalinger knyttet til dette. Siden alle pinsemenigheter er selvstendige trossamfunn, sendes denne anbefalingen til den menigheten som har meldt inn saken.

– Her må beslutningen tas i samråd med fagfolk. Det er også viktig å ansvarliggjøre folk selv på når de bør komme tilbake og hvilken form det bør ha. Hvis man ikke har oversikt over dette selv, bør andre inn og sette de grensene for dem.

Siden pinsebevegelsen består av selvstendige menigheter, vil en predikant som ikke har tillit i én menighet, kunne reise og preke i andre menigheter. Ulfsten er enig i at dette kan være en utfordring, og mener at omreisende evangelister og forkynnere kan ha en ensom rolle.

– Det ligger en sårbarhet i denne rollen. Når krisene oppstår og man ikke har noen tilsynsfunksjon eller noen som har ansvar for å si: «Nå trenger du hjelp». Jeg vil oppfordre alle til å ha noen rundt seg som de blir ansvarliggjort overfor. Det er også klokt å være knyttet til en lokal menighet, med alt det innebærer. Det ligger en beskyttelse i det som jeg tenker er viktig for oss alle, og ikke minst når man har denne type gaver.

– Når bør predikanter som har en pause for overtramp kunne komme tilbake?

– I utgangspunktet skal det alltid finnes en vei tilbake, men veien tilbake er ikke alltid knyttet til de oppgavene man hadde før krisen. Det finnes ikke noe generelt svar på tidsaspektet, men det er viktig både for organisasjonen og personen selv at det ikke blir for tidlig. Noen ganger får man aldri komme tilbake til de oppgavene man hadde. Andre vil kunne tre inn i oppgavene de hadde tidligere, og kanskje kan en krise føre til at de utfører oppgavene enda bedre enn før.

Stemme fra grasrota

Tommy Dahlman mener trossamfunn generelt sett mangler rehabiliteringsprogram, noe han selv skal ha undersøkt og erfart.

– «Tilliten er borte», sier en del. «Bli bilmekaniker i stedet», sier andre. Jeg synes det skal være rom i denne klanen, selv for en sånn som Tommy Dahlman. Jeg mener ikke å være høy på pæra, men kanskje jeg trengs, som en stemme for grasrota.

Etter å ha fått profesjonell hjelp, fått større innsikt og fortalt om sine feiltrinn, synes Dahlman han har kommet «nærmere mennesker».

– Men du har ikke alltid vært åpen og ærlig. Hvorfor er det så vanskelig å fortelle om vanskelighetene når du er midt oppe i det?

– Skammen. Du må komme til «the point of no return». Eller som Jesus sier: «Sannheten skal gjøre dere fri.» Misbrukere lever ofte i en slags liksom verden der man ljuger og manipulerer. En del av oss må nå bunnen før vi innser at vi ikke klarer å fikse det i egen kraft. Jeg vet hvilke synder jeg har gjort.

Ny jobb

Hva skal Tommy Dahlman så gjøre i fremtiden, når han ikke har jobben hos Kanal 10 i Älmhult?

Han forteller at han har fått noen tilbud, men han vet ikke helt hva han skal gjøre. Et par måneder inn i 2020 kan Mattias Lekardal i «Divine Favour Mission», som tok imot Tommy Dahlman på Scandic Star i Sollentuna, fortelle at det er der nye dører nå skal åpnes.

Misjonsorganisasjonen har ikke kobling til noe trossamfunn, men de opererer i karismatiske kretser. Lekardal forteller at bevegelsen driver med sjelesorg, bønn for syke, befrielse og sosial omsorg for mennesker i Skandinavia. I tillegg støtter de barnehjem blant annet i Uganda.

Lekardal var tidligere pastor i den nå nedlagte pinsemenigheten Karisma Center i Stockholm. For å få kontakter har «Divine Favour Mission» møter på hotell i ulike byer en gang i måneden. Målet er å etablere det Lekardal kaller «Divine center», der mennesker kan komme og få sjelesorg, helbredelse og annen hjelp. Foreløpig er det ingen slike senter i Sverige, men Lekardal håper å åpne et par stykk snart.

Flyttet

Lekardal forteller at han har kjent Tommy Dahlman siden han var 16 år. Han vil gi Dahlman en «klar og tydelig rolle i Divine», sier han.

– Jeg vet om de mange reisene han har gjort. Jeg forstår at tilliten til ham kan være brukt opp andre steder, men vi har likevel tillit til ham. Jeg ønsker å skape et miljø der mennesker skal få både to og tre sjanser hvis de trenger det. Her kan vi snakke om ting og gå videre, sier Lekardal.

Nå har Dahlman reist fra Älmhult og Kanal 10 og flyttet tilbake til Dalsland. Han har startet sin nye tjeneste som markedssjef i «Divine Favour Mission», og han har allerede prekt en del for dem. Bokturneen er avsluttet. Han forteller at han er glad for å få ny tillit, og han snakker om at han kommer til å møte mennesker som er åndelig sultne, selv om de, med hans egne ord «lever litt på siden av de tradisjonelle kirkesamfunnene». Altså der han har vært tidligere.