Meninger
Tradwives og nykalvinismen
Kvinnen skal tilbake til kjøkkenbenken og tilværelsen som hjemmeværende husmor.
Trenden med tradwives tar av – i hvert fall i sosiale medier. Kvinnen skal tilbake til kjøkkenbenken og tilværelsen som hjemmeværende husmor. Med nyfrisert hår og perfekt sminke viser de fram dagens bakst i sitt nydelig innredede hjem. (At fenomenet må forbeholdes de med en mann med god inntekt, virker implisitt. Hvordan ellers få råd til denne nesten-influenser tilværelsen?)
Samtidig omfavner flere nykalvinismen, i hovedsak unge menn, som har sine forbilder og får sitt teologiske rammeverk fra USA. Der kristen presse som oftest stopper opp ved predestinasjonslæren, har også disse et budskap til dagens damer som innebærer kjøkkenbenken og en stilltiende tilværelse i menigheten.
Annonse
Grøftekjøring
Magefølelsen min sier meg at djevelens eldgamle angrep på kvinnen kan komme i mange lekre innpakninger.
For når unge teologistudenter i dag får høre av sine medstudenter at de jo ikke kan ha en leder- og forkynnertjeneste, så hvorfor ta seg bryet med studier, kjennes det som et stort steg tilbake.
Eller kirkehistoriens uendelige grøftekjøring, fra en grøft til en annen. For der feminismen og kvinnekampen kjempet fram kvinnens rettigheter i samfunnet, hadde den også skyggesider, noe mange menn vil være enige i. Men å skrote kvinners plass i arbeidslivet, i tjenester i Guds rike, er ikke bare en uskyldig trend i some (sosiale medier, red.anm.). Jeg tror det opprører Faderens hjerte.
Utrustende kraft
Vi feiret nettopp pinse, der Guds løfte om Ånden som skulle øses ut over alle mennesker, unge og gamle, kvinner og menn. Jesu frigjørende kjærlighet og Åndens utrustende kraft har tent utallige hjerter i brann, og så mange forkynnere og evangelister har vært med og dele de gode nyhetene. Uansett om de er mann eller kvinne.
Men nå strupes mange unge kvinner igjen, enten av sine mannlige eller kvinnelige inspirasjonskilder, som sier at kvinnen skal tie i forsamlingen.
Kvinners plass i lederskap og forkynnelse er ikke en trend, eller tilpasning til feminismen.
I iveren etter å være bibeltro og ta Guds ord på alvor, og i fraværet av undervisning om teologien for kvinner i tjeneste, har det vokst fram en liten bevegelse som forsøker å ta historien ut i en grøft igjen. Uten syn for fruktene treet gir. Uten ordentlig teologi for kvinnesynet sitt.
Annonse
Ikke en trend
Mine voksne kvinnelige kolleger rister bare på hodet av mine påstander om at det igjen er blitt vanskelig å være ung kvinne i tjeneste, og sier at det må vi da være ferdige med. Mine mannlige kolleger erkjenner at de i liten grad underviser hvorfor kvinner kan inneha forkynner- og pastortjenesten, og sier at det er jo 2024, det må jo alle skjønne at er greit.
Men kvinners plass i lederskap og forkynnelse er ikke en trend, eller tilpasning til feminismen.
Kirkehistorien viser at kirken er båret fram fra de første kvinnene ved graven påskemorgen, til martyrene, nonnene, bønnekvinnene, mødrene, søndagsskolelærerne, sykepleierne, misjonskvinnene, pastorene og lederne; kirken er båret fram, også av kvinnehender. Som har møtt den oppstandne Kristus og kjent brannen i hjertet til å gå og fortelle hva vi har sett og hørt.
Jesu seier over den onde, innebar også en seier over slangen som var satt i fiendskap til kvinnen. Likevel gjenkjenner vi ikke alltid dens lumske angrep mot kvinner i dag.
