Trivsel i livsklokka

Fra veien der vi bor går det en lang steintrapp opp til huset vårt. Øverst i trappa har jeg god utsikt utover fjorden og til alle fjellene omkring. Det er bare vakkert! Jeg har en sånn «greie» når jeg skal ut å reise, eller når jeg kommer hjem igjen: Jeg står ofte noen sekunder øverst i trappa og ser på Øyfjellet som ligger midt imot, rett over fjorden. Sånn cirka en kilometer unna, eller noe sånt.

Fargene i Øyfjellet skifter med årstiden. Nå er alt hvitt, men av og til er det grått, lysegrønt, veldig grønt, eller veldig mange forskjellige farger, og deretter grått igjen.

Nordlys og nordvesten

Hvorfor står jeg og kikker sånn på fjellet? For det første er fjellet en del av Guds fantastiske skaperverk. Noen ganger når jeg kommer hjem, er fjellet opplyst av vakkert nordlys.

Mangler bibler i bibelgruppa

Av og til når jeg står på farten og skal ut, kan jeg vinke farvel til havørna som svever der ute midt mellom meg og fjellet. Av og til ser jeg ingenting, og har mer enn nok med å holde meg på beina i nordvesten, ned den glatte, islagte steintrappa.

Livsklokka

Fjellet er som en kalender, som en livsklokke. Jeg tenker for eksempel på alt som har skjedd siden forrige gang fjellet var hvitt. Hvilke medarbeidere har jeg fått være sammen med? Hvor og hvor mange har fått høre evangeliet i år?

Akkurat nå tenker jeg på arbeidsoppgaver som må være utført før fjellet på nytt blir lysegrønt. Hvordan kan vi legge til rette for at enda flere unådde folkegrupper skal få høre om Jesus?

Jeg synes livsklokka går fort. Fargene i fjellet skifter altfor raskt, etter min mening. Kanskje er det bra? Det kan hende at det er et tegn på at man trives i jobben og i livet?

Jeg trives! For meg finnes det få større gleder enn å se mennesker, som kanskje i utgangspunktet ikke kjenner Jesus, bli berørt av evangeliet og som kommer til tro på ham.

Tre milliarder unådde

Vi har fortsatt mye jobb å gjøre. Alle trenger Jesus, ikke bare vi i Norge og i den vestlige verden der vi har hørt evangeliet forkynt i mer enn 2.000 år.

Dro hjemmefra uten å vite hvor jeg skulle

Ifølge joshuaproject.net lever i dag 3.337.000 000 mennesker fordelt på 7.425 såkalte unådde folkegrupper. Det er fullt ut mulig å nå disse folkegruppene med evangeliet, dersom vi vil og dersom vi prioriterer rett.

Jeg står ofte noen sekunder øverst i trappa og ser på Øyfjellet. For sikkerhets skyld har jeg snekret rekkverk i trappa, sånn at jeg har alt klart til vi blir gamle. Det er utrolig lenge til, men det er godt å ha noe å holde i nå også.