Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven

Det er ingen tvil om at lovforslaget fra regjeringen angående forkynnelse i norsk skole verken er noe nytt eller noe som rammer kristne lærere i større grad enn andre lærere. Ingen lærere, uansett religion eller livssyn får forkynne i norsk skole.

Karl Andreas Jahr mener at jeg verken begrunner eller har hold i at forkynnelsesforbudet er likebehandlende. Jeg må innrømme at jeg trodde det var soleklart at jeg refererte til lovforslaget som var fremlagt av regjeringen, som dokumenterer at forkynnelsesforbudet gjelder all undervisning i skolen.

Lovforslaget for §14-5 i lovforslaget sier helt enkelt:

§ 14-5 Forbod mot forkynning: Opplæringa skal ikkje vera forkynnande.

Dette gjelder alle religioner, alle livssyn, og alle lærere i skolen. Tidligere gjaldt dette bare KRLE-lærerne, selv om regjeringen selv formidler at dette implisitt også var ment å gjelde hele skolens virksomhet. Nå blir dette formalisert for hele opplæringen i skolen.

En anelse selvsentrert, Jahr?

Så peker Karl Andreas Jahr til forklaringsteksten i lovproposisjonen, hvor han viser til at det på side 628 står at opplæringen ikke skal påvirke til den kristne troen. Det han opprinnelig ikke pekte til før vi hadde en prat sammen fredag ettermiddag var at neste setning formidlet at dette også gjaldt alle andre religioner og livssyn.

Paragrafen oppstiller eit generelt forbod mot forkynning i opplæringa. Forbodet gjeld alle delar av opplæringa, ikkje berre opplæring om emna kristendom, religion, livssyn og etikk. Forbodet mot forkynning inneber mellom anna at undervisninga ikkje skal gi rom for religionsutøving, sjølv om ho skal gi kunnskap om tru, religionar og livssyn. I dette ligg mellom anna at formålet med opplæringa om kristendom, religion, livssyn og etikk ikkje er å påverke elevane til den kristne trua. Elevane skal heller ikkje påverkast til andre religio- nar eller livssyn.

Regjeringen er helt tydelig på at dette gjelder alle religioner og livssyn. Dette er noe både kristne og ikke-kristne religionslærere har levd fint med siden 2005, og jeg kan virkelig ikke se hvorfor dette skal være mer problematisk for resten av skolens lærere. Særlig med tanke på at dette i stor grad er realiteten i dagens skole allerede. Det er uansett likt for alle lærere, uansett livssyn.

Så er det mulig å argumentere for at kristendom nevnes spesifikt, mens andre religioner klumpes sammen. Det er jeg grunnleggende enig i at er unødvendig. Denne typen utskilling av kristendommen som noe særlig og annerledes enn andre religioner var fremmed for opplæringsloven før KrF vant sin KRLE-seier i 2014. Det ser likevel ut til å ha smittet over på omtrent all benevnelse av religion og livssyn som før var knyttet til KRLE-faget i teksten.

Det er likevel ingen tvil i teksten over at det samme forbudet gjelder alle religioner og livssyn. Kristne lærere får ikke en større ulempe enn humanistiske eller muslimske lærere.

I skolen nyter læreren stor tillit. Unntaket er de kristne

Ellers kjøper jeg forsåvidt argumentet om at religion og livssyn settes som noe eget ved siden av for eksempel politikk og partitilhørighet. Dette er et etablert skille over mange tiår, hvor religion og livssyn sees på som noe separat fra andre overbevisninger, som for eksempel politisk tilhørighet. På mange måter kan dette sees på som en seier for religioner og livssyn, når dette oppleves som mer grunnleggende og annerledes enn politisk og ideologisk tilhørighet.

Det gjelder forøvrig andre regler for undervisere i høyere utdanning enn hva som gjelder for undervisere i grunnskolen og videregående skole. Jeg tror Jahr vet hvor Aarebrot hadde sin yrkesutøvelse.