Troen i tvilens tid

Dette var et av temaene på Protestfestivalen forrige søndag. Det er så lett å tvile i dag, for aldri har jeg som ble troende under den siste vekkelsen på 80-tallet opplevd tørke som i dag.

Gud, et sidespor

Vi lever i en tid der flere tror på humanismen, og færre tror på Gud. Gud har blitt et sidespor, og det som står i Bibelen er blitt et tolkningsspørsmål.

Når kirken, både den som var statskirke og også frikirkene har valgt å gjemme seg av frykt for liberalismens harde ord, eller har oppdatert Gud som en app, hva skal da vi vanlige lekfolk tro på?

Lever på pappas tro

Det første vi gjør, er å slutte å gå på møter. Man gidder ikke sitte i et tørt foreningsmøte når naturen er frisk og levende.

Magnus Malm skriver i boka «Som om Gud ikke finnes»: «Tenk om det er kirkene som begynner med å tømme troen for innhold og undergrave troens konsekvenser på det ene området av livet etter det andre, til den kristne troen er helt og holdent privatisert, både når det gjelder selve læren og hvordan den praktiseres?»

Sekulær ruling

Det sekulære Norden ruler! Det foregår en seksuell revolusjon. Tidens kjønnsideologi har lenge vært toneangivende. Det snakkes om «cancel culture» (utfrysingskultur, red.anm.). Tradisjonelle standpunkt ses på som verdiløse og uakseptable.

Det foregår en digital revolusjon. Menneskets iboende behov for å være del av flertallet, får kraftig drahjelp av sosiale medier.

Jeg protesterer

Evangelistene som skulle redde oss fra fortapelsen, har blitt konsulenter. Mammon har inntatt menighetene. Man tør ikke lenger la Ånden ta styringa. Man kan jo miste medlemmer – og inntekter.

Den finske evangelisten Frank Mangs sa en gang at «en menighet, som ikke er drevet fram av, grunnet på – og båren av den åndelige vekkelsen, blir aldri noe annet enn en menneskelig forening, selv om den offisielt bærer navnet kirke eller menighet».

Et stengt helvete

Helvete er stengt, og alle kommer til himmelen. Jeg må ærlig innrømme at denne tiden har gitt meg mer tvil enn noen gang, på om det i det hele tatt finnes en skaper.

Den amerikanske cowboyforfatteren Nick Tosches beskrev livet slik: «Man blir født, vokser opp, gifter seg, roter litt rundt, og så dør man jo.» Meningsløst, men sant.

Åndelig oppvåkning under Protestfestivalen

Heldigvis er jeg såpass feig og usikker at jeg ikke kan velge bort Gud eller skape ham i mitt bilde, for noe må man jo tro. Jeg fikk god hjelp av filosofen Blaise Pascal. Han levde på 1600-tallet, ble bare 39 år, og har blitt en slags sjelebror.

Pascal sa det slik: «La oss se på det! Gud er til, eller ikke til. Hvilken side bør vi helle til? Vi kan ikke bruke vår forstand, for det er et uendelig gap som skiller oss fra Gud.»

Mynt eller kron

Vi spiller et spill ved kanten av denne uendelige avgrunnen, og det vil bli enten mynt eller kron. Forstanden kan ikke gi oss råd. Derfor skal du heller ikke si at noen har gjort et dårlig valg.

Valget må man ta, for man befinner seg i båten som alle mennesker gjør, det er ikke frivillig. Så om du ikke satser på at Gud er til, så satser du på at han ikke er til. Hva vil du vedde på?

Ja, kristendommen trenger forkynnerne

Hvis du satser på at Gud er til, vinner du alt. Hvis du taper, har du ikke tapt noe som helst. Selv Billy Graham tok et valg om tro da han tvilte, gikk for det og angret aldri.

Og så viser det seg jo at de som tror på Gud er lykkeligere enn de som ikke tror. Med andre ord, man har alt å vinne og ingenting å tape. Det er mange valg å ta nå for tida.

Godt valg!