Troens språk

Det finnes mennesker som setter tydelige spor i ens liv, og det er av livets velsignede privilegier å få være nær slike over tid.

Rigmor Kolshus, gift med Ingolf Kolshus som tjente sammen med bl.a. T.B Barratt, var et slikt menneske, og en kvinne jeg er dypt takknemlig til Gud for å ha fått kjenne.

Rigmor levde i stadig bønn til Gud. Troens liv og glede kjennetegnet virkelig denne kvinnen. Troen på at det alltid fantes håp og nye muligheter hos Gud.

Høyt og lavt

Hvor mange unge mennesker som har fått forbønn av Rigmor, og hvor mange Herrens tjenere hun har fulgt i bønn i deres kall og tjeneste, er det bare Herren som vet. Å få være i hennes nærhet var en fest.

Selv om hun ikke kom seg mye ut av hjemmet mot slutten av livet her, så var hun «høyt og lavt» i bønn hver eneste dag.

Den siste gangen vi var samlet omkring henne før hun reiste herfra, sa hun med sin faste, tydelige røst: «Hils menigheten og si: 'Tal troens språk!'» En kraftfull hilsen fra en troens kvinne som hadde praktisert dette gjennom livet, og som hadde brakt mennesker og situasjoner, nasjoner og hendelser framfor Gud i daglig bønn.

Det ligger mye i oppfordringen om å tale troens språk. Ord har avgjørende betydning.

Guds perspektiv

Å tale med tro er å bringe Guds perspektiv inn i situasjoner. Det er å tale med tillit til at Herren står bak sitt Ord og sine løfter. Vi kan tale troens velsignede språk over mennesker i vår verden, og holde fast på troens språk når ting ser håpløst og umulig ut.

Troens språk forløser Guds ressurser. Alt er mulig for den som tror. Guds ord er troens ord.

Rigmor Kolshus tilhørte en generasjon som ikke lot seg forstyrre av mobilen hvert tiende minutt. Har vi tid til å fylle oss med troens ord i travelhetens tidsalder?