Tvert imot, flere må gå «All in»

Den senere tid har både «leg og lærd» ytret seg, periodevis ganske kraftig, angående høstens nye begrep «all in». Dette skyldes «The Send» sin store konferanse for ungdom. Jeg skal ikke begi meg inn på å diskutere for eller imot «The Send». Men jeg har hengt meg opp i begrepet «all in»

For 30 år siden tok kona mi og jeg farvel med familie og venner på Fornebu flyplass. Ja, tårene satt løst og vi var på vei til vår første periode som misjonærer i Asia, nærmere bestemt Sri Lanka.

Vi var unge, ikke hadde vi vært i landet før, ikke visste vi så mye om det heller. Internett var ingen informasjonskanal i 1991, så vi dro med den kunnskapen noen få hadde formidlet til oss. Vi hadde ingen bibelskole eller teologisk studie bak oss, men vi hadde menigheter, familie og venner som lovet å be for oss. Ikke hadde vi noen garantert lønn heller.

Men – det som drev oss ut i det ukjente, var et kall fra Gud og et inderlig ønske om å følge Guds plan for våre liv. Vi reiste ut i tro til at Gud som hadde kalt oss også kunne sørge for oss.

Fortsatt i tjeneste

Så har det gått 30 år. Håret har blitt «lysere», i alle fall for undertegnede… Erfaringene er mange. Det har vært oppturer og noen få nedturer, men vi står fortsatt i tjeneste med samme ønske; å følge Guds kall og leve det liv han staket ut for oss. Ja, vi kan vel si vi gikk «all in», og at vi fortsatt befinner oss på det stadiet og har det ønsket.

Når man nå har fulgt debatten om «The Send», får man nærmest en følelse av at de som har gått «all in» nærmest er hjernevasket, presset inn i noe man ikke skjønner rekkevidden av eller i beste fall er fryktelig naive. Og jeg skal innrømme at det skuffer meg når kristne ledere uttaler så sterk skepsis mot å gå «all in». Kanskje ikke så rart da at antallet misjonærer sendt fra Norge har stupt dramatisk de siste årene, når slike holdninger florerer også blant kristenledere.

Trenger at folk går «all in»

I samfunnet ellers er det slett ikke så uvanlig at folk går «all in». Forrige helg var det fotballkamp i Drammen mellom SIF og Mjøndalen, erkerivalene møttes. Vi bor noen hundre meter unna og brølene ved hvert mål hørtes godt oppover i åsen. Jeg skal si det var tusenvis der som gikk «all in» for laget sitt.

Eller de som går «all in» i Røde Kors, Sanitetskvinnene, idrettslag og så videre … Se det, da er det prisverdig. Men å gi seg helt i Guds hender – ja, da får vi si som Kjell Augusts figur, Ludvik: «Det er fa'li´, det …»

Den «farlige» boka

Jeg mener vi trenger langt flere som går «all in» i misjonens tjeneste for å nå de unådde med det budskapet vi mener er det beste i verden. Vi trenger flere som vil bruke livet i tjeneste for Gud. Vi trenger folk som går «all in» i menighetslivet, i barnearbeidet, i ungdomsarbeidet, i diakonien og så videre.

Jeg vil heie på de som vil utfordre ungdom, så vel som voksne og etablerte, om å gå «all in». Det dreier seg langt fra alltid om å reise til en annen del av planeten.

Verdt å gå «all in»

Kanskje viktigst er at vi går «all in» i det daglige menighetslivet. At menighet ikke blir salderingspost, men vår prioritet. At vi blir litt mindre opptatt av hyttebygging og litt mer opptatt av menighetsbygging. At ikke tid vi bruker på menighetslivet skal bli en salderingspost, men noe vi prioriterer og går «all in» for.

Vi trenger mennesker som går «all in» så det kristne budskap fortsatt skal deles i vårt eget land. Misjonsmarken har flyttet nærmere.

Du har ikke lov til å gå der og glemme

Vi trenger mennesker som går «all in» og som svarer som den unge profeten Jesaja da Gud talte til ham: «Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: 'Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?' Jeg sa: 'Jeg! Send meg!'» (Jes 6,8).

Jeg heier på de unge kristne i landet vårt og roper min klare og høylytte oppfordring; Ungdommer, gå «all in!» Det er verdt det!