Meninger
Ubetingede betingelser
Den kristne fortellingen er tydelig på at hvert menneske vil holdes ansvarlig for hvor pålitelige, trofaste, ydmyke, frimodige og sjenerøse vi velger å være.
Vi lever i en utrolig spennende tid, hvor vi på den ene siden tenker at vår verdi og våre rettigheter ikke måles opp etter hvem vi er og hvordan vi lever livene våre. Kjærlighet er ubetinget og noe alle mennesker fortjener.
På den andre siden lever vi en verden full av betingelser. Hvis vi ikke mestrer å leve på en måte som både ivaretar egne og andres interesser, blir både familie, kjærlighetsliv, vennskap og jobb veldig utfordrende.
I møte med disse betingelsene velger noen av oss å gi slipp på troen om at det finnes noe ubetinget vi kan leve ut ifra. Vi forsoner oss med at vi kan få et ganske bra liv ved å prøve så godt vi kan å innfri betingelsene vi møter.
Andre igjen lever godt med å ikke innfri forventningene til sine medmennesker, og tenker at det viktigste er å holde fast på den man er og være tro mot seg selv.
Mellom drøm og realitet
Når jeg føler jeg må velge mellom å leve i en drømmeverden av ubetinget kjærlighet eller en realistisk verden av krav og betingelser, er jeg takknemlig for at jeg har funnet en trosverden i skjæringspunktet mellom drømmer og realitet.
Den kristne fortellingen viser meg nemlig at jeg både har en identitet og en karakter. Min identitet er bygget på ubetinget kjærlighet. Jeg er ikke definert av hvem jeg er og hva jeg gjør med livet mitt, men av hvem Skaperen min er og hva han kan gjøre med livet mitt.
Den kristne fortellingen viser meg nemlig at jeg både har en identitet og en karakter.
Min karakter derimot er bygget på betingelser. Den kristne fortellingen er tydelig på at hvert menneske vil holdes ansvarlig for hvor pålitelige, trofaste, ydmyke, frimodige og sjenerøse (osv. …) vi velger å være.
Isbiter og vanndamp
Her er en illustrasjon som hjelper meg å forstå hvordan min identitet og min karakter er to forskjellige ting. Akkurat som at isbitene i frysen og dampen fra den kokende vannkjelen er det samme stoffet, kan jeg på den ene siden hvile i at min identitet er den samme uansett hvor god versjon jeg er av meg selv den neste uka.
Når jeg får konstruktive tilbakemeldinger fra kona eller en venn, kan jeg på den andre siden huske at min karakter er formbar. Jeg kan ta tilbakemeldingene innover meg og la det få endre meg slik påført varme får en isbit til å begynne å smelte.