UKRAINSK JUL: Elviina Zuravljov (t.h.) og familien hennes arrangerer jule- og nyttårsfeiring for ukrainske flyktninger på Løken i Viken fylke.

Ukrainske flyktninger strømmer til jule- og nyttårsfest hos Elviina (18) og familien

Men den kristne familien er redd for at de ikke har penger nok til å ta imot alle.

Publisert Sist oppdatert

24. desember var det ti måneder siden Putins Russland invaderte Ukraina.

Over hele verden opplever ukrainske flyktninger i disse dager sin første jul langt hjemmefra.

På det lille tettstedet Løken i Viken fylke har en kristen sjubarnsfamilie ordnet i stand en helt spesiell jule- og nyttårsfeiring.

– Jeg synes det er kjempespennende å være med på en annerledes jul. Særlig ukrainerne, som har lidd så mye dette året, fortjener en fin julefeiring, sier Elviina Zuravljov (18) som er eldstemann i søskenflokken og en viktig bidragsyter.

FAR OG DATTER: Elviina (t.v.) er det eldste barnet til Roman Zuravljov.

Gjentar påskesuksess

Moren og faren til Elviina, Vita og Roman, er født i henholdsvis Latvia og Estland. Men begge har ukrainske foreldre.

Sammen med sine sju barn har de invitert flere hundre ukrainske flyktninger som bor på kryss og tvers av Norge til gratis jule- og nyttårsfeiring.

For å få plass til alle som kan komme, bruker de ulike lokaler; blant annet Fossheim leirsted like ved der de bor.

Familien gjennomførte en lignende Ukraina-samling i påsken – til enorm begeistring og takknemlighet blant ukrainerne.

PÅSKELEIR: Familien Zuravljov arrangerte en leir i påsken for ukrainske flyktninger, til stor glede for deltakerne.

Derfor ville de gjenta bedriften og lage en jul hvor ukrainerne kan føle seg hjemme.

– Vi har egentlig ikke penger til dette, men vi opplever Guds velsignelse i alt vi gjør, sier Roman.

Reiste til grensen med minibuss

Familien Zuravljov flyttet til Norge for 13 år siden og går i en russisktalende pinsemenighet som samles i Fosser og i Oslo.

Der går det mennesker med bakgrunn fra ulike østeuropeiske land, blant annet Ukraina.

Like etter invasjonen reiste Roman med minibuss gjennom Europa til den ukrainske grensen for å hente flyktninger han kjente.

KJØRTE TIL POLEN: Da krigen brøt ut i Ukraina, klarte ikke Roman Zuravljov (t.v.) og Valeri Triantafyllidis å bare sitte stille hjemme i Norge.

Dagen møtte Roman og vennen hans Valeri Triantafyllidis fra menigheten i Polen i mars.

– Mange mennesker i disse byene har aldri vært utenfor Ukraina før. De er redde og veldig usikre på hva de skal gjøre, sa Roman den gangen.

Nå, nesten ti måneder senere, peker han på den samme usikkerheten som flyktningene opplever inn mot jul.

– Følelsene blir sterkere i jula. Selv om de fleste ukrainerne liker seg i Norge, forteller de oss at de har et stort behov for å få være sosiale og snakke med andre på sitt eget språk i disse dager, sier pinsevennen og slår fast:

– Vi ønsker å gi dem et lite stykke Ukraina, sier pinsevennen.

Stor interesse

Jule- og nyttårsfeiringen som familien Zuravljov har stelt i stand består av tre deler.

Først en samling spesielt for barn 23. desember – med sang, leker og godteposer.

Så en julefest 25. desember med gudstjeneste, sosialt fellesskap og julemat fra både det norske og ukrainske kjøkken.

Og til slutt en nyttårsleir for store og små på Fossheim leirsted mellom 29. desember og 1. januar.

FOSSHEIM LEIRSTED: Leirstedet på Fosser eies av Normisjon region Øst.

Elviina (18) er den eldste i søskenflokken og har brukt store deler av fritiden sin på å hjelpe foreldrene med arrangeringen.

– Det føles godt å bruke tiden min på noe som kan glede andre, sier Elviina, som til vanlig er opptatt med skole og trening.

UKRAINSK JUL: Fra samlingen lille julaften for ukrainerne arrangert blant andre av Roman Zuravljov (nede til høyre).

18-åringen er med på å organisere transport, samle inn nok mat, samt oversette mellom norsk, ukrainsk og russisk.

Men det koster å arrangere noe så stort for så mange.

– Vi opplever likevel at Gud velsigner oss både med økonomisk og praktisk støtte. Samtidig bruker vi mye av våre egne penger for at alle regnestykkene skal gå opp, sier hun.

Takknemlige ukrainere

En av de ukrainske flyktningene som skal være med på julearrangementene er Inna.

Hun bor i Aurskog, en knapp halvtimes kjøretur fra Løken, men hele familien hennes er fremdeles i Ukraina.

Hun opplever likevel at nordmenn er flinke til å støtte flyktningene så godt de kan.

– Selv om vi ikke forstår hverandres språk, blir jeg rørt av måten de viser sin omsorg og støtte på. Det har blitt mange tårer og klemmer med nordmenn som bryr seg om oss, sier Inna.

UKRAINER I NORGE: Inna flyktet fra Ukraina i mars. Hennes øvrige familie er igjen i landet.

Nå gleder hun seg til å feire jul på ukrainsk.

– Det blir nesten som å være hjemme. Jeg er vant med å gå i en menighet i Ukraina som har mange aktiviteter i jula. Nå føles det som å få komme tilbake til noe kjent i noen dager, sier den kristne kvinnen som har kjent familien Zuravljov i nesten åtte år.

Inna skal også bidra underveis. Hun leder et barnekor, organiserer skuespill og skal være med på aktivitetene for de minste.

SKUESPILL: 23. desember fremførte medlemmer fra den russisktalende menigheten et julespill for gjestene.

– Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg kommer veldig godt overens med barn og de virker å like meg. Kall det gjerne en nådegave, sier hun.

Deler julebudskapet

Familien Zuravljov anslår at de har hjulpet så mange som 700 ukrainere med å flykte til Norge.

Opptil 200 av dem vil delta på de ulike arrangementene til familien i jula. Hadde de hatt større kapasitet skulle de gjerne tatt imot enda flere.

Flere av deltakerne er ikke kristne.

– Vi har en kjempemulighet til å dele det julebudskapet disse dagene. Å fortelle om Jesus er en viktig del av opplegget, sier Elviina.

KRISTENT ARRANGEMENT: Familien Zuravljov er tydelige på at arrangementene deres i jula har en kristent utgangspunkt. Her fra påskeleiren hvor det ble arrangert dåp.

Hun opplever at Gud velsigner tilbake når familien investerer tid og ressurser.

– Det hender vi blir slitne og kjenner at verken tid eller penger strekker til. Men selv om vi en kveld kan sitte bak et hjørne og gråte, merker vi gang på gang at Gud bærer oss og får fram et smil igjen.

– På hvilken måte merker dere det?

DÅP: Enkelte på påskeleiren tidligere i år lot seg døpe.

– Menigheten vår som ber for oss, frivillige som kommer til og vil bidra med enten penger eller muskler. Det gir oss krefter selv om de egentlig er brukt opp, sier Elviina.

Håper på mer hjelp

Før den tre dager lange nyttårsleiren på Fossheim leirsted gjenstår fremdeles en del organisering for familien Zuravljov.

Menigheten, venner og lokalbefolkningen har alle bidratt med mat, sengeplasser og penger. Og leirstedet har gitt reduserte priser.

VERDIFULLT: Ukrainerne som har vært med på arrangementene til familien Zuravljov har hatt stort utbytte både sosialt og åndelig.

Selv om Roman ønsker alle bidrag på tampen velkommen, er hun trygg på at det uansett vil bli en verdifull tid for ukrainerne.

– Når jeg tenker tilbake på leiren vi hadde i påsken blir jeg fylt med håp. Flere sa at det opplevdes som at de fikk livsgnisten tilbake og at det sosiale hadde enorm effekt da de kom tilbake. Klarer vi å gjenskape noe av dette er vi veldig fornøyde, sier Roman Zuravljov.

Powered by Labrador CMS