Undervurdert oppdragelsesfunksjon

Kommentar til Karl Andreas Jahrs leder 3. juni 2022,«Skal kvinnen tie i hjemmet også?»

Spørsmålet om å underordne seg sin mann ble forklart for meg for mange år siden av teolog og professor Arvid Tångberg, som var en kjær venn, og en av Nordens ledende autoriteter på Det gamle testamente.

Kvinnen, som kunne delta på samlingene i tempelet i oldtiden, hadde sin plass bakerst i tempelet. Det som ble skrevet om at kvinnen måtte tie og heller spørre sin mann etterpå oppsto fordi noen kvinner ropte høyt til sine menn, som satt langt fremme, og forstyrret forsamlingen.

Det du nevner, at mannen er kvinnens hode, slik som Kristus er menighetens hode, henviser til hvor ansvaret ligger:

Kristus er hodet. Det er han som har siste ordet, han som setter mønster for forholdet, slik som mannen også skal gjøre. Ja, vi skal underordne oss hverandre, men når uenigheter oppstår og en avgjørelse må tas, forstår jeg det slik at mannen tar den. Denne ordningen tvinger mannen til å ta ansvar som overhode, og deretter stå ansvarlig overfor Kristus for konsekvensene. Det er en oppdragelsesfunksjon her, som vi ikke må undervurdere!

Når Kristus – som hodet – viser veien, er vi (menigheten) forpliktet til å gå den, om vi liker det eller ikke, om vi forstår eller ikke, om vi føler for det eller ikke, om det passer oss eller ikke. Gud har gitt oss en ordning for å beskytte oss, ikke for å lage livet vanskeligere. Når vi lar være å gjøre etter Ordet, mister vi velsignelser Herren ønsker å gi oss.

Espen Ottosen mener kvinner skal underordne seg i ekteskapet - møter motstand fra Ingunn Ulfsten

At vi er likeverdige forstår jeg slik at begges tanker og meninger skal respekteres, og når kjærlighet og respekt vises, bør utfallet være til velsignelse. Dessverre har det vært for lite innsikt og opplæring i disse områdene! Samtidig finnes det gode bøker skrevet om temaet.

Ingen av oss greier å leve slik som Ordet sier vi skal. Derfor er vi fullstendig avhengig av Den Hellige Ånds hjelp og ledelse, når vi gir oss over til ham. Det er en viljesak at vi ønsker å leve etter Guds ord, en viljesak å la ham forandre oss og bruke oss – til hans ære.

Når begge parter i et ekteskap har rom til å dele sine meninger, ønsker m.m. og kjærlighet og respekt råder, skulle det være en atmosfære som gjør det naturlig å ta og å gi, ikke at mannen, som overhode skal alltid tvinge fram sine ønsker.

Når det er snakk om «kjærlighet» er det ikke snakk om følelser, men det å velge – velge å leve i den kjærlighet som Gud er og som er gitt oss. Jeg forstår det slik at vi kan velge å rope til ham i vanskelige situasjoner, i tillit til at han vil hjelpe oss og gi oss nåde til å forstå hvordan vi skal løse de problemene vi står overfor.

Gud er trofast. Ber vi om hjelp, må vi også tro at vi får det, om det tar tid og vi er villige til å vente, svikter han ikke!

Bibelsk underordning – en duft av himmelen

1 Peter 3,1–2: «Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.»

Titus 2,5b: « … lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet» (se evt. v. 3–5).