Debatt

BRASIL: Brasils president Jair Bolsonaro sammen med USAs tidligere president Donald Trump, her avbildet i 2020.

Usanne påstander og spekulativ ordbruk fra Karl Andreas Jahr

Publisert Sist oppdatert

Karl Andreas Jahr avlegger meg og den nye boka mi «Kunsten å drepe et demokrati» en lang visitt i Dagen 6. august. Utgavesjefen for helgebilaget Korsets seier anklager meg for å «demonisere, forhåndsdømme og tale usant» om brasilianske velgere.

Lenger fra sannheten er det vanskelig å komme, men jeg takker for anledningen til å oppklare Jahrs misforståelser og forklare hvorfor Brasils president Bolsonaro og hans koblinger til evangeliske lobbygrupper er så bekymringsfull.

Jair Bolsonaro ble demokratisk valgt til Brasils president i 2018. Siden da er landet et av de som har falt raskest på internasjonale demokrati-rangeringer. Hovedgrunnen til det er Bolsonaros retorikk og politikk.

V-Dem Instituttet ved Universitetet i Gøteborg er et av de mest anerkjente forskningsmiljøene om demokrati i verden. De hevder Bolsonaro følger en autoritær leders lærebok, og slik undergraver selve demokratiet:

Steg 1: Bolsonaro hudfletter media og journalister og styrer offentlige midler til vennligsinnede medieaktører. Han angriper den akademiske friheten, kaller frivillige organisasjoner «terrorister» og struper finansieringen av universiteter og sivilsamfunn.

Steg 2: Bolsonaro behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen og fyrer opp under polarisering ved hårreisende uttalelser om kvinner, svarte, homofile og urfolk. Han sprer falske nyheter i egne kanaler og via statens kommunikasjonsapparat.

Steg 3: Bolsonaro angriper valgordningene, ønsker å stenge Høyesterett og lengter tilbake til militærdiktaturet.

Akkurat nå er han i ferd med å dra en Trump. Han sprer løgner om valgsystemet, høyst sannsynlig for å kunne avfeie valgresultatet om han skulle tape presidentvalget i oktober.

Bolsonaro opererer selvfølgelig ikke alene. I boka ser jeg spesielt på tre mektige interessegrupper i den brasilianske kongressen:

Storbonde- og industrijordbrukets benk, våpenforkjempernes benk og de evangeliske kirkenes benk. De har støttet Bolsonaro i mange år, til tross for hans rasistiske, homofobe, miljøfiendtlige og anti-demokratiske synspunkter.

Karl Andreas Jahr ser ut til å reagere spesielt negativt på min kobling mellom president Bolsonaro og de evangeliske kirkene. Det er det ingen grunn til.

Koblingen er åpenlys, og har vært viktig for begge parter i mange år. De aller fleste pinsekirkene i Brasil sto bak Bolsonaro ved valget i 2018.

De evangeliske kirkenes benk i kongressen gikk offentlig ut med støtte til ham. Det store, evangeliske nettverket av radio- og TV-kanaler arbeidet for Bolsonaros kandidatur, og kirkenes sosiale medier videreformidlet både sanne og usanne nyheter til Bolsonaros fordel.

Ved valget fikk Bolsonaro 2/3 av de evangelisk kristne stemmene. Den første offentlige opptredenen til den nyvalgte presidenten var i kirka til pastor Silas Malafaia i Assembleia de Deus (Guds forsamling) i Rio de Janeiro.

Alt dette dokumenterer jeg i boka. Men jeg feller ingen moralske dommer over velgerne hans, slik Karl Andreas Jahr påstår.

Jeg synes heller Jahr burde åpne opp for en viktig debatt om problematiske sider ved de evangeliske kirkene, inkludert de karismatiske pinsekirkene i Brasil.

Det jeg derimot er kritisk til, er den dypt konservative politiske og religiøse agendaen til de evangeliske kirkenes benk i kongressen. Den er mot abort, også etter voldtekt og i situasjoner der mors og fosterets liv står i fare.

Den er mot homofile, lesbiske og bifile, og alle andre familiekonstellasjoner enn den heterofile kjernefamilien. Og den bruker sin innflytelse til å fremme andre omstridde politiske prosjekter, som fjerning av våpenregulering og angrep på miljølovgivning og menneskerettigheter.

Med usanne påstander («demonisere velgerne») og spekulativ ordbruk («løgn», «fjerndiagnose», «den onde lederen») forsøker Karl Andreas Jahr å diskreditere mine synspunkter. Jeg synes heller han burde åpne opp for en viktig debatt om problematiske sider ved de evangeliske kirkene, inkludert de karismatiske pinsekirkene i Brasil. Den debatten vil jeg gjerne være med på.

Her er det kanskje noe å lære for pinsekirkene i Norge også. De bør i hvert fall undersøke nøye hvilke kirker og hvilke verdier de allierer seg med i Brasil.

Powered by Labrador CMS