Utfordringer for norsk Pinsebevegelse

I vår tid skjer det store endringer når det gjelder hva vi skal mene og tro. Det gjelder spesielt vårt syn på samliv, ekteskap, seksualitet og kjønn. Vår tid forkynner at det er vår seksualitet som utgjør vår identitet.

Samfunnet, inklusive Kirken, sidestiller homofili og heterofili, og har akseptert likekjønnet ekteskap. Vårt Storting mener at det finnes mange slags kjønn, og fornekter det biologiske faktum at vi enten er født som jente eller som gutt. Hva man føler betyr mer enn vitenskapelige fakta. Et kristent og bibelsk syn på moral avvises. Moralske normer ses på som noe negativt som man bør frigjøres fra.

Professor Terje Hegertun har skrevet en bok hvor han aksepterer homofili og homofilt ekteskap. Det kommer ikke som noen overraskelse på meg. I dag er det mange som setter humanisme høyere enn teisme. Det er menneskets ønsker, behov og lyster som får førsteplassen. Alt annet må vike. Vår tid er preget av relativisme og en uttalt individualisme hvor egne meninger blir det eneste man skal følge. Slike moderne tanker kan fort påvirke også kristenledere.

Hegertuns valg har sikkert flere grunner. Da han flyttet til Menighetsfakultetet var det to mulige resultater: Enten ville pentekostal teologi prege MF, eller MFs liberale syn ville prege pinsebevegelsen. Det sist nevnte var et langt mer sannsynlig utkomme. Å endre MF er en umulig oppgave for et enkeltmenneske. Et akademisk miljø preget av rasjonalitet og en vitenskapelig holdning vil sannsynligvis over tid kunne endre ens egen karakter og innstilling. Det letteste blir å tilpasse seg.

Pinsebevegelsen har i årtier vært en meget betydningsfull aktør i norske kristenhet. Mange står i stor takknemlighetsgjeld for hva den har betydd for dem. Jeg har de senere årene ment å se at det emosjonelle har fått stor betydning, hvor det har vært viktig at folk skulle trives på møtene, og jeg har vært redd for at det læremessige kan ha blitt tillagt mindre betydning.

Når følelser vektlegges, vil det lett kunne føre til en mindre robust og slitesterk tro. Lovsang er vel og bra, men den må ikke ta så mye plass at det blir lite undervisning i hva som utgjør kristen tro. Da blir troen lett overflatisk uten dype røtter. Derfor har jeg l lengre tid følt nød iblandet fortvilelse for ungdommer som ikke blir opplært til å tåle fast føde. Paulus skriver noe om det, og Jesus forteller oss at såkornet kan falle i ulike slag jord.

Erfaring har vist oss at begravelser kan føre til endringer, når de såkalte konservative faller fra. Jeg er redd vi vil kunne se det innen pinsebevegelsen. Synet at man ikke kan avvike for meget fra det som folk flest mener, vil automatisk føre til liberalisering. Jeg er redd for ordet «relevant», spesielt fordi jeg har opplevd at ønsket om å være relevant og tidsriktig synes å være til stede spesielt blant yngre ledere. Og det kan bli mindre med ransakende forkynnelse om synd, omvendelse og å leve rett i hverdagen.

Jeg har bakgrunn fra Pinsebevegelsen, og har derfor egne erfaringer. Jeg har som pensjonist brukt flere tusen timer på å studere opprinnelse, skapelse, evolusjon og trosforsvar. Selve basis i et kristent verdensbilde utgjøres av vårt syn på skapelsen. Det er det mange store apologeter som understreker.

Det er to syn når det gjelder naturvitenskap: Et teistisk syn står mot et ateistisk syn. Det ateistiske synet inngår i Naturalismen. Det betyr at det rådende syn i hele Vesten er at Gud som skaper avvises. Det er det barna og barnebarna våre lærer på skole og universiteter - uten at kristne protesterer.

Dette fører til en konfrontasjon mellom tro og viten. Enkelte kristne velger da å mene at når Gud skapte universet, tilførte han det evnen til at liv kunne bli til ved naturens egne mekanismer. Etter at Gud skapte universet har Han vært fraværende, og har ikke etterlatt noen spor i naturen. Jeg er uenig i dette synet. Jeg mener at vitenskapen faktisk viser oss en allmektig skaper. Både biologisk informasjon og livets nanomaskineri forklares best med en intelligent skaper.

Jeg makter ikke å forstå at blind tilfeldighet kan skape den informasjon som er nødvendig for alle livets prosesser. Livets nanomaskineri er så komplekst at kun en superintelligens kan skape det. Det er alvorlig når kristen ungdom får den forståelse at tilfeldige mutasjoner kan forklare livets mangfold. Jeg er overbevist om at kunnskap om dette ville kunne gi spesielt ungdom en forståelse og overbevisning som ville hjelpe dem til å få en robust tro, som de også kunne være i stan d til å forsvare. Men jeg og dette mitt budskap er uønsket i Pinsebevegelsen. Det er bare én av de større menigheter som har tatt ønsket meg velkommen: Filadelfia Kristiansand. Jeg er ikke velkommen i Oslo, Bergen eller Stavanger.

Hva er årsaken: Jeg tror den beste forklaringen er at man vil være relevant. Man kan ikke gå mot det rådende synet. Det besynderlige er at jeg aldri har blitt invitert til en samtale med lederne, verken for de store menighetene, Høyskolen for ledelse og teologi, eller blitt invitert til den såkalte LED konferansen.

Sannhet er et krevende ord. Sannhet kan bare finnes med et ærlig sinn. Sannhet krever at alle sider av en sak undersøkes. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at sannhet krever at kristenledere setter seg inn i hva Intelligent Design fremhever. Min Bibel sier at det går an å gi Den hellige ånd sorg. Å hevde at naturen selv har skapt livet, og ikke Gud, ser jeg på som å såre Den hellige ånd. Så alvorlig er dette - i alle fall for meg. Jeg forstår og aksepterer at andre kan være uenig med meg.

Hvis man ønsker at ungdommen både skal bli og forbli kristen, er det helt nødvendig med god apologetikk. Ungdommen må læres opp til å forstå hva bibelsk kristendom er. De må være i stand til å forsvare troen sin. Det har aldri vært så viktig som i dag, hvor troen angripes fra alle kanter, og ondskapens krefter er i ferd med å ødelegge den kristne vestlige sivilisasjon. Min Bibel sier om den tid som nå nærmer seg, at det kommer til å bli veldig vanskelig å være kristen. Det vil ble et stort frafall. Jesus undrer seg om det i det hele tatt vil finnes en kristen tro når han kommer for annen gang.

Homofili og ulike former for kjønnsforvirring som preger vår tid, kan oppleves tungt og vanskelig for dem det gjelder. Når en livsførsel avviker for meget fra det som man kan mene er naturlig, viser erfaring at det er lett å fordømme. Det som er meget trist og alvorlig, er at kristne har ofte vært fordømmende overfor andre mennesker. Men dommen hører Gud til.

Jesus har gitt oss påbud om at vi skal elske vår neste. Det gjelder også når vår neste handler annerledes enn det vi selv mener er rett. Ja, vi skal endog elske våre fiender. Det er sann kristendom! Da elsker vi vår neste ved å være ekstra vennlige, og å ved å regelmessig legge dem fram for Gud i bønn. Vi skal elske homofile og muslimer, men ikke homofili og Islam. Denne distinksjonen er det viktig at kristne forstår og lever etter.

Hegertun har valgt å sette seg over Bibelens klare påbud. Da avviser han at Bibelen er Guds ord til oss. Peter skriver at Sodoma og Gomorrah skal være et evig tegn. I mange år har det gitt meg stort alvor at vi selv i dag kan reise til stedet hvor Sodoma lå, og fortsatt etter 3500 år finne svovelkuler så store som avocado. En vred Gud lot det regne svovel. I dag er det populært å lovprise og elske det som Gud straffet hardt for så lenge siden.

I USA er det mange menigheter som ønsker å være moderne og relevante. Felles for dem alle er at de mister medlemmer og tilhengere. Det er kun «gammeldagse» og konservative menigheter som beholder medlemmene - noen kan også vokse. Det kan således være et falskt budskap at man må tilpasse seg tiden for å ikke miste medlemmer.