Utgir Barratts sangbok på nytt

Den pensjonerte tannlegen og pinsevennen Einar Børtveit, har skrevet av både tekst og noter til samtlige 702 sanger fra sangboken Maran Ata, utgitt første gang av Pinsebevegelsens grunnlegger, Thomas Ball Barratt. Noteboka gir han ut selv.

– Jeg har vært i kontakt med Filadelfiaforlaget, men ikke fått noe respons. Pinsebevegelsen sitter på en helt unik sangskatt, som er i ferd med å gå i glemmeboka. Det måtte jeg bare gjøre noe med, sier Børtveit.

Bortglemt skatt

Den selvlærte musikeren har ti år bak seg som korleder for menighetskoret i Pinsekirka i Volda, og har sett med bekymring på at nye generasjoner ikke lenger kjenner disse sangene. Da han ble pensjonist, tok han fatt på det store prosjektet å gjenskape Maran Atas notebok.

– Det er stort sett bare folk over 70 år som kjenner til disse sangene nå. De er for viktige til å forsvinne ut av historien, slår han fast.

Det var Barratt som i 1911 ga ut den første Maran Ata-sangboken. I 1930 kom den første noteboken, fordelt på tre bøker. For en stor del av repertoaret er Barratt både tekstforfatter og komponist.

– Barratt var en unik multikunstner. Han var sanger og trakterte flere instrumenter. I tillegg til å skrive egne sanger, brukte også en god del melodier som var populære på hans tid, og satte kristne tekster til, forteller Børtveit.

Musikalsk tannlege

Den musikalske tannlegen fra Volda har satt seg inn i ny programvare og gjort grundige undersøkelser for å kunne skrive noter på nytt. I tillegg har han lett seg fram til flere opplysninger om opprinnelige tekstforfattere og komponister av sangene Barratt oversatte til norsk, enn originalen inneholdt.

– Barratt var ikke så nøye med sånt. De gamle utgavene inneholdt ikke fullstendig oversikt over de opprinnelige sangforfatterne og komponistene, forklarer Børtveit.

Det har han rettet på nå. Han har også rettet opp en del trykkfeil.

Den nye utgaven av Maran Ata inneholder i tillegg besifring som Børtveit selv har lagt til, slik at det skal være lett å spille på gitar eller piano etter akkorder. Dessuten har han laget B-versjoner for en del av sangene, i mer sangvennlige tonearter.

– Notene i gamle Maran Atas notebok lå altfor høyt. Det hadde kanskje noe med at Barratt selv hadde tenorstemme, mener Børtveit.

Pensjonist-prosjekt

– Hvordan fikk du ideen til dette prosjektet?

– Jeg arvet en gammel Maran Ata notebok etter min far. Mor hadde kjøpt den til ham i 1943, midt under andre verdenskrig. Med årene hadde den blitt ganske medtatt og revet i stykker. Jeg merket meg at en del pinsevenner etterlyste disse sangene, og dermed fikk jeg for meg at når jeg ble pensjonist, skulle jeg gi ut boka på nytt.

Børtveit mener sangene er både en musikalsk og en åndelig skatt som må tas vare på. For da pinsevennenes forlag, Filadelfiaforlaget ga ut en ny sangbok, Evangelietoner, i 1979, ble flere av de opprinnelige sangene tatt ut eller byttet ut med andre og nyere sanger.

– Hvorfor er det så viktig å ta vare på disse sangene?

– De er viktige fordi de sier noe hvor vi kommer fra som pinsebevegelse. De er en viktig del av vår historie. Min drivkraft har vært å kunne bidra til å bevare dem. Dessuten er det mye god teologi og seriøse budskap i tekstene. Flere av sangene er nærmest som en preken.

«Halleluja-siden»

– Har du en favoritt?

– Kanskje den som heter «Tenk at jeg på halleluja-siden kom!» Historien bak denne sangen er at forfatteren, Johnson Oatman junior, bodde på den siden av elva hvor det pågikk mye drikking og festing. Etter en tid flyttet han over til den andre siden, og her var miljøet preget av noe helt annet; nemlig vekkelse, friske møter og hallelujarop. Slik ble sangen til, forteller Børtveit.

– Barratt skrev også kristne tekster til datidens popmusikk?

– Ja, det gjorde han mye av. En av datidens populære sangere var Daisy Bell. Barratt tok en av hennes favorittsanger, «Bicycle built for two» og skrev kristen tekst til. Opprinnelig handlet den om et kjærestepar som skulle gifte seg. De hadde ikke råd til hest og kjerre på bryllupsdagen, så brudgommen foreslå tandemsykkel i stedet.

Ny utgave

Einar Børtveit håper på god mottakelse for sin nyutgivelse.

I første omgang har han trykket opp et beskjedent antall på 50 eksemplarer av den nye boken, fordelt på to enheter. Den er i A4-format og har spiral-rygg, slik at den er lett å håndtere for musikere. Etter at lokalavisa Møre skrev om prosjektet har flere ønsket å kjøpe, og Børtveit lover nye opptrykk hvis etterspørselen blir større.

– Håpet er at et forlag kan ta tak i den, og dermed få spredt den enda mer, sier utgiveren, som allerede har en plan om en ny utgave, der samtlige noter og besifring legges i et toneleie som er brukbart for folk flest.