«Vær på vakt mot sekterisme»

Spørsmål:

Hei,

Etter å ha sett dokumentaren om forsamlingen i Knutby i Sverige, klarer jeg ikke å stoppe å tenke på om noe slikt kan forekomme i Norge. Hva kan vi lære av det som skjedde i den menigheten? Hva er faresignalene, og hvordan beskytter vi oss mot denne type overgrep i våre egne lokale menigheter? Jeg går selv i en relativt liten menighet og er bekymret for at usunne tendenser kan eskalere. Takk for råd!

Hilsen mann (33)

Svar, Marit Landrø:

Kjære mann (33).

Om noe tilsvarende kunne skjedd i Norge? Jo, der enkeltmennesker har fått utvikle sin egen grandiositet maksimalt, og med en tilsvarende lojal flokk beundrere rundt seg, tror jeg det samme kunne skjedd i Norge, gitt at gruppen ikke er «utsatt for» innsyn (les tilsyn) utenfra. Slik sett er ideen og praksisen med selvstendige/autonome menigheter ekstra utsatt, fordi det viser seg at den enkelte menighet kan ha mulighet til å kjøre sitt eget løp, uansett hva andre måtte tenke og mene. Om ikke vi har tilsvarende historier med mord og samme omfang av seksuelle overtramp, så har vi også i vårt eget land sett denne åndeliggjøringen og sammenblandingen av seksuelle overgrep og gudsdyrking.

Når en så sindig og klok mann som Erling Rimehaug sier at han kjenner seg igjen, og skammer seg over hvordan han sjøl har gjort seg skyldig i både unnfallenhet og utvikling av usunne trekk i de ulike karismatiske miljøene han var en del av, da sier han samtidig at dette kunne hvem som helst av oss fort blitt en del av.

Hans kollega, Alf Gjøsund (Vårt Land 22.07.20), oppsummer kortfattet i fem punkt hva som i hovedsak lå til grunn for utviklingen I Knutby

At Åsa Waldau var barnebarnet til Willis Sãve, som i den svenske pinsebevegelsen hadde en høvding-status. Betydningen av profetier og visjoner: En Herrens tjenerinne skulle komme. Åsa kom, og ble betraktet som den utvalgte De var løst fra vanlige teologiske tankemønstre. Det karismatiske var hevet over «tørr teologi». Desentralisert struktur vanskeliggjør tilsyn / muliggjør usunn utvikling.

Det første og kanskje det viktigste vi kan lære av Knutby-saken, er hvor farlig det kan bli når lokale menigheter blir stående alene og får lov å utvikle sin egen lære og praksis uten innblanding utenfra. I Norge har det har vært gjort noen spede forsøk på å bøte på dette, ved å sørge for at vi etter hvert har fått på plass både meklingsråd og etisk råd som kan bistå menigheter som trenger hjelp. Men der hjelpen trengs mest, har fremdeles den enkelte menighet mulighet for å fraskrive seg det de opplever som utidig inngrep i lokalmenighetens suverenitet. Forhåpentligvis kan disse erfaringene fra Knutby hjelpe oss til å se og forstå svakhetene ved den kongregasjonalistiske strukturen som har preget både pinsebevegelsen og andre frimenigheter, også i Norge. Og kanskje vi da ser at det trengs en overbygning utover det vi har i dag?

De fleste av oss er takknemlige for den fornyelsesvinden som har blåst gjennom landet vårt de siste femti årene, med de karismatiske utslagene som den har ført med seg. Men med en ensidig betoning av åndelige erfaringer på bekostning av solid teologisk forankring, blir det som å kaste anker i egen båt. Stor fare for havari før eller siden! Men heldigvis ser det ut for at den forakten for teologiske studier, har avtatt, og det har meldt seg et behov for solid bibelundervisning basert på dyktige bibelgranskeres forskning og innsikt i Guds ord. Derfor takker jeg Gud for at vi har fått vårt eget HLT (Høyskolen for Ledelse og Teologi) ved siden av både MF (Menighetsfakultetet) og Ansgarskolen.

Hva er faresignalene?, spør du. Her kan jeg nevne noen stikkord i fleng: Hemmelighold, manglende transparans, mye makt på få hender, grandiositet, vektlegging på lydighet og underordning, karismatikk på avveie. Alt dette bidrar til en usunn maktstruktur.

Jeg ser at lederskapet i Knutby i dag snakker om at de var med i en sekt. Men det verken så de eller ville vedkjenne seg mens de stod midt oppi det. Derfor er det lite tjenlig å snakke om sekter. Men sekterisme og sekteriske trekk kan vi snakke om, og det skal vi alle være på vakt overfor. Sekterisme kan finnes i mange sammenhenger der maktpersoner på besnærende vis får innpass. Vi skal være på vakt når vi ser disse trekkene, og stille spørsmål ved utsagn og forventninger som vi stusser over.

Hvis du selv opplever at du ser eller erfarer noen av disse trekkene, kan det være klokt å ta kontakt med noen som står utenfor og som du har tillit til, enten en erfaren sjelesørger eller en sunn pastor med solid menighetserfaring.