Være disippel før leder

Forfatteren Bill Hull, kalt Nord-Amerikas disippelgjørende pastor, skrev i 2016 boken «Den kristne lederen: rehabilitering av vår avhengighet av sekulært lederskap.»

Hans hovedpoeng er at idealet for lederskap ikke må komme fra de effektive typene som skaper resultater gjennom det de gjør, men at vi må tørre å løfte opp Jesu lederskapsstil som kommer ut fra den han er. Hull sier: «Fariseerne fokuserte på å gjøre de riktige tingene. Jesus fokuserte på å bli den personen som vil gjøre de riktige tingene.»

Være, ikke gjøre

Å bekle den kristne lederrollen er å følge Jesus og ikle seg hans skikkelse. Leder er noe man er, og ikke noe man gjør. Det er dette fokuset på å «være» som også er Paulus sin veiledning til den unge Timoteus som han har i opplæring. Paulus oppmuntrer Timoteus til først og fremst å stå til ansvar for Gud (2 Tim 2,15). Forenklet sagt; han ber ham om å være en Jesu disippel før han ber ham om å lede.

Stadig flere kristne ledere i den vestlige verden erkjenner at vi har rotet dette til for oss selv. Vi har forvekslet disippelgjøring med ledertrening. Istedenfor å forme disipler i tråd med kristen dydsetikk, kristen moralfilosofi og autentisk spiritualitet, har vi vektlagt ledertrening med andre måleenheter enn disse.

Denne skjevheten i prioritering har etterlatt store hull i karakterbyggingen som inngår i en god disippelgjøringsprosess. Det er disse hullene som på et tidspunkt åpner seg som en avgrunn under ledere. Og fallene blir store. Konsekvensene blir enorme for kirker og organisasjoner.

Vi er underveis

Tidligere rektor ved Assemblies of God sitt teologiske seminar, Byron Klaus, sa til meg i en samtale: «Spørsmålet er ikke om karismatiske ledere er friske. Det er de ikke. Spørsmålet er hvor langt de er kommet på reisen henimot sunnhet.» Det kunne vært sagt om alle mennesker, og ikke bare karismatiske ledere.

Vi er alle skrøpelige mennesker som trenger å leve med erkjennelsen av at vi er underveis og avhengig av Guds nåde og gjenopprettelse når vi feiler. For det vil både mennesker og de av menneskene som er ledere også gjøre i framtiden.

Oppgjør med lederidealer

Det er tid for at vi tar oppgjøret med lederidealer som ikke reflekterer et kristent verdisyn. Ja, vi kan lære av sekulære lederskapsteorier, men vi må tenke som kristne.

Hillsong – en vekker for oss alle

Bill Hull har rett i at det er viktigere å være den riktige personen, enn å gjøre de riktige tingene. Det er derfor sånne tilsynelatende ineffektive praksiser som bønn, bibellesning, samtalegrupper, syndsbekjennelse, veiledning, hvile, tilbedelse og stillhet er avgjørende praksiser i formingen av en disippel.

Et av Pinsebevegelsens hovedmål for denne tiårsperioden er lederutvikling. Et av de ordene vi har anvendt mest de siste årene er disippelgjøring. Jeg tror vi er på sporet av de korrigeringene som trengs, men vi er nødt til å gjøre mer av det riktige. Nemlig å være disipler først, så ledere.