Meninger
Være med Gud, bære med andre
En enkel ukentlig samling til bønn, lovsang, stillhet og fellesskap i Bønnehuset, gir få unnskyldninger igjen til ikke å be.
Da jeg sluttet som pastor etter 45 år, var jeg spent på hvordan framtiden ville bli. Ikke minst dette: Mitt eget bønneliv og bibellesingen var naturlig nok vevet sammen med forberedelser til gudstjenester og prekener, så jeg spurte meg selv: Hva er bare mitt? Har jeg et eget åndelig liv – helt uavhengig av tjenesten og jobben?
Da fant jeg Bønnehuset. En enkel ukentlig samling til bønn, lovsang, stillhet og fellesskap – inspirert av erfaringene fra retreatstedet Ffald-y-Brenin i Wales. I flere år har det vært bønnehus i Søndre Skøyen kapell i Oslo, men nå popper det opp bønnehus mange andre steder – også i Norkirken (dagtid) og Salemkirken i Sandefjord (kveld).
Annonse
Fra dag én kjente jeg at det tiltrakk meg. Så var det liv der inne i meg likevel, ikke bare så lenge det var en jobb!
Dynamisk stillhet
Bønnehuset – med faste bønner, lovsang, forbønner, lystenning, stille bønner … Tenk at stillheten kan være så dynamisk! Et bønnens rom å være i, mer enn å gjøre. Et sted å lytte mer enn å snakke. Lytte etter Åndens stemme, dele det man har på hjertet.
Vår velsignelse er ofte viktigere enn våre meninger.
Etter omtrent halvannen time er det lunsj. Helt uproblematisk å avbryte bønnen med god mat og prat – før en ny økt. Og det er stor frihet, man kommer når man vil og går når man vil. Men for mange er det godt å være der hele tiden.
Bærelaget
En dag hadde jeg med meg et tungt bønneemne. Da sa lederen: Dette må vi bære sammen hver dag kommende uke! Hvor mange blir med? Det var fire som bar vennen sin til Jesus … Nå danner vi et bærelag. Skal vi se – ja, der har vi tre stykker, ja, fire–fem! Da bærer vi denne personen sammen.
Neste gang sa lederen: Nå har vi gjort vårt. Personen er båret til Jesus. Som de fire den gang senket den lamme mannen ned for Jesus, har vi gjort det samme. Nå er bønneemnet hos Jesus. Befriende!
Velsignelse
Annonse
Hver gang har vi en avdeling der vi velsigner byen og landet. Som lederne sier: Alle kan velsigne! Vi velsigner skolene, familiene, helsevesenet, næringslivet, bystyret, kongen og regjeringen. Vår velsignelse er ofte viktigere enn våre meninger!
Bønnehuset har blitt en velsignelse for meg personlig – et sted å være med Gud, et sted å bære sammen med andre.
Det eneste «skumle» med Bønnehuset er at det er få unnskyldninger igjen til ikke å be …
