Vandring på livets ukjente veier

På flere måter snakker vi om at livet er som en vandring. Ofte definer vi oss som mennesker som er underveis. De færreste ønsker å stå på stedet hvil. Vi ønsker oss framgang og vet at den ikke kommer av seg selv.

For framgang handler oftest om å ta nye skritt. Frimodige og selvsikre skritt! Nølende og usikre steg! Ofte som små museskritt. Noen ganger raskere enn det som er gagnlig.

Vi vet at tiden går og at vi alle er underveis. Ikke sjelden tar vi noen skritt tilbake for å være på den sikre siden. Er vi på tynn is er det lurt å ta forsiktige skritt framover. Kjenner vi at isen er i ferd med å briste, så er vi raske med å ta noen skritt tilbake inntil vi er på trygg grunn igjen.