Meninger
Vandring på livets ukjente veier
De fleste av oss er klar over at vi står ansvarlig for våre egne veivalg, enten de er gode eller dårlige.
På flere måter snakker vi om at livet er som en vandring. Ofte definer vi oss som mennesker som er underveis. De færreste ønsker å stå på stedet hvil. Vi ønsker oss framgang og vet at den ikke kommer av seg selv.
For framgang handler oftest om å ta nye skritt. Frimodige og selvsikre skritt! Nølende og usikre steg! Ofte som små museskritt. Noen ganger raskere enn det som er gagnlig.
Annonse
Vi vet at tiden går og at vi alle er underveis. Ikke sjelden tar vi noen skritt tilbake for å være på den sikre siden. Er vi på tynn is er det lurt å ta forsiktige skritt framover. Kjenner vi at isen er i ferd med å briste, så er vi raske med å ta noen skritt tilbake inntil vi er på trygg grunn igjen.
Noen få av oss tester stadig grensene, de fleste av oss trives best når vi kjenner at vi er på trygg grunn og på rett vei.
Veiskilt og veivisere
I vår del av verden er vi vant til at veiene er utrustet med god skilting. Gjerne med gjentatte skilt som påminnelser om hvor veien går og hvilken vei en bør velge. Skiltene gir oss informasjon om hvor det er trygt å ferdes. Andre skilt viser oss fartsgrensen på den gitte strekningen. Det er klokt å tilpasse farten etter forholdene. Samlet sett gir denne informasjonen oss hjelp til å ferdes så trygt som mulig.
Slik er det også med livsvandringen vår. Vi vet at det er klokt å tenke seg om før vi legger ut på ukjente veistrekninger. Vi vet jo at livsveien ikke er skiltet på samme måte. Vi må hele tiden gjøre nye vurderinger.
Til syvende og sist står vi ansvarlig for våre egne veivalg, men vi har muligheter til å rådføre oss med mennesker som har gått denne veien før oss. Vi har muligheter til å slå følge med de som har gått disse veistrekningene.
Disiplene fikk ikke med seg at det var verdens frelser som gikk sammen med dem.
De kan gi oss gode råd om hvilke veier som fører fram til det som er ønsket mål for reisen. Mange av disse har selv gått seg bort underveis, og de har ofte fått hjelp fra de som selv har gått seg vill i jungelen av snarveier og omveier. De har etter hvert lært seg fjellvettregelen: «Lytt til erfarne fjellfolk.»
Våre veivalg
Annonse
De fleste av oss er klar over at vi står ansvarlig for våre egne veivalg, enten de er gode eller dårlige. Det er fristende å skylde på omstendighetene. Det er enda mer fristende å skylde på andre. Men vi står alltid ansvarlig for våre egne beslutninger. Da blir det store spørsmålet om vi er ydmyke nok til å ta ansvar for egne feiltrinn. For feiltrinn, feilvurderinger og reinspikka dumskap har de fleste av oss kjørt oss fast i.
Så hva gjør en da? Hvordan finner man veien ut av uføret? Det en trodde var enkleste veien til bestemmelsesstedet, viste seg å bli en bomvei. Da gjelder det å orientere seg på nytt. Finnes det andre alternativer?
GPS-signalet sier «re-kalkulerer» når vi er på feil vei. Det hender at vi må gå bratte og lite framkommelige stier for å komme fram. Ikke den letteste veien, heller ikke den korteste veien, men likevel en sti som til slutt fører oss fram til målet for reisen.
Veien til Emmaus
For oss som finner trøst og styrke i Bibelen, for oss som tror at Jesus Kristus er vår beste veiviser, så er fortellingen om de to disiplene på vei til Emmaus til stor oppmuntring:
De to disiplene var på vei fra sin største nedtur. Jesus var korsfestet, død og begravet. Alt håp var egentlig ute. Deres drøm om en ny start og lysende framtid var lagt fullstendig i grus. De tuslet slukøret og tung til sinns de 11 kilometerne fra Jerusalem til småbyen Emmaus. Garantert dårlig stemning langs veien!
Så dukket denne ukjente medvandreren opp. Han stilte relevante spørsmål og kom med ord som oppmuntret. Men disiplene fikk ikke med seg at det var verdens frelser som gikk sammen med dem. De kjente at det var noe ekstra med denne mannen. Først da Jesus ble invitert hjem til vandringsmennene, skjønte de at det var Jesus som hadde slått følge med dem til Emmaus.
Nettopp denne fortellingen minner oss om at Jesus alltid går ved vår side, selv om vi ikke er klar over at det er han som følger oss og leder oss inn på sine gode veier.
