Vår himmelske forsørger

I 1 Kongebok 17,1–16 kan vi lese om da Gud sier til Elia at han skal gå ned til bekken Kerit. Han hadde ikke med seg noen forsyninger, men Gud ga ham alt han trengte for å overleve. Det var vann i bekken, og hver dag kom det fugler med kjøtt og brød til ham.

Etter hvert tørker bekken og fuglene kommer ikke lenger, så Gud sender Elia videre. Igjen uten å vite om han får det han trenger. Han kommer til Sarepta og møter en enke som kun har mel nok til et siste måltid igjen, men Elia ber henne lage mat til ham.

Hun hadde ikke stort, men stoler på Elia og stoler på Gud. Melet tar ikke slutt.

Umøtte behov

Vi i Norge opplever sjeldent at vi er nede på det aller siste, men vi kan føle på behovet for andre ting. Ønsket om å bli sett, ønske om å kjenne vår verdi og om å bli elsket er ting vi kan kjenne oss igjen i. Vitende om at Gud har gjort det han har gjort, så kan vi fortsatt finne oss selv på leting etter disse tingene andre steder enn hos Gud.

Vi bruker sosiale medier og relasjoner for å møte et behov vi har, men blir behovet møtt? Kjenner vi oss verdifulle fordi vi får likes på et bilde på Instagram? Kjenner vi oss elsket fordi vi har mange relasjoner?

Sann verdi

Sann kjærlighet og sann verdi, finner vi hos ham som er kjærlighet og som satte en prislapp på oss alle. La oss ikke slite oss ut med å jage etter behovene våre alle andre steder, når alt vi trenger å gjøre er å komme til Gud som kan gi oss absolutt alt vi trenger.

Matteus 6,25–34:

«Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?»