Våren og himmelen

Våren er en fantastisk tid, den ødsler over oss av ømhet, liv og skjønnhet. Mens jeg den første dagen i april vandret på en gammel ferdselsvei, så jeg årets første neslesommerfugl, en sitronsommerfugl og jammen også begynnende blåveis. Fuglene kvitret, mens lyden av bekkesus gir sjelefred etter en ekstra hard, kald og utmattende vinter.

Forandring

Når jeg vandrer, kjenner jeg på forandringen i oss mennesker etter denne vinteren. I roen vi finner ute i naturen nå i april, forstyrres tankene av dette trassige og overmodige, som slår oss som en uro, en smerte.

Finnes det mer ydmykt, og mykt, enn våren, når telen i jorda slipper og fugleungene klekkes ut i tur og orden? Selv venter jeg alltid mest på låvesvalene, når de ankommer her i nord fra sydligere strøk, fordi også de, foretrekker våren i nord.

Forstyrrer freden

Hva er så dette trassige og harde som forstyrrer freden, tenker jeg mens jeg vandrer.

Freden i dag preges av krig og ondskap, av nød og hunger, av avmakt og harde ord, der savnet av det gode, av håp og av kjærlighet, synes mer fjernt.

En plaget tid

Uten å se fram mot en vår, ville vinteren blitt tung, men vi vet. Når man tror på himmelen, fungerer det litt på samme måten. Denne tid er en plaget tid, hvor behovet av en himmel er blitt så voldsomt at man til og med har avlyst fortapelsen.

Ta et valg

Men jeg tror vi må ta et valg, takk og pris, for på samme måte som vi må forberede oss på våren, må vi være beredt på et liv etter døden. Ellers ville livet blitt tungt. Gud er ikke ond som gir oss et valg, men god som gir oss muligheten.

I diktet «Vår Gud», skriver Hans Børli det så fint:

Vår Gud er ingen greve / i jordfjern himmelsk prakt, / og ingen knyttet neve / som slår oss ned med makt. / Vår Gud er alt det gode / i viljer, tanker, ord / og allsteds overhode / hvor skjønnhetssjelen bor. / Ti godhet vil belønne / seg sjøl med himmelferd. / Vår Gud er roser skjønne / i reine hjerters bed.

Personlig stusser jeg over Eidsvåg

Må ytringsfriheten ha rammer?