Veihjelp for disipler

«Jeg er på en reise», er et uttrykk man stadig hører. For noen handler det om en åndelig vandring. Noen forlater den kristne troen man vokste opp med, og for noen tar reisen en ny vending. Salme 121 er blitt kalt de reisendes salme. «Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra»?

Når man er på en reise, kan man trenge både veihjelp og reiseforsikring. Det har du kanskje erfart også? «Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» Det er ikke bare en forsikring, men vårt livsgrunnlag.

For noen år siden møtte jeg en ung mann. Tidligere gikk han i en menighet hvor jeg jobbet som ungdomspastor. Den gangen syntes han at jeg var for lite radikal, han mente at jeg burde være tydeligere på hva som er rett og galt for en kristen. Til min overraskelse ønsket han nå å takke meg. Hvorfor? Fordi livet hadde bydd på noen skuffelser. Han hadde erfart at Gud tåler at vi går på trynet. Det jeg hadde modulert som ungdomspastor den gangen, betydde noe for ham i det lange løp.

Ikke bare en festreise

Salme 123 blir også kalt «en sang ved festreisene». Forkynneren Asbjørn Kvalbein skriver: «Da jødene i gammel tid dro opp til Jerusalem på en slags pilegrimsreise, sang de. Kanskje salmen ble sunget av vandrerne mens de nærmet seg Jerusalem. Fra nordsiden kunne de se Jerusalem på en mils avstand».

Det må ha vært litt av et syn. Kanskje de tok ekstra i da de så byen, sånn at man kunne høre at de kom. Pilegrimene gledet seg nok til å komme fram til det hellige stedet.

Disippelvandringen er ikke bare en festreise mot toppene i livet. Reisen går gjennom daler og ørkenlandskap,og noen ganger møter vi villdyr.

Videre i denne teksten har jeg lyst til å understreke tre erfaringer, som har hjulpet meg på min reise:

1. Syng

For en stund siden så jeg et sterkt videoklipp på Facebook. Det var hentet fra et bomberom i Ukraina. Der var det kristne som sang lovsanger. Midt i mørket henvendte de seg til Jesus. Det fikk meg til å tenke på Paulus og Silas som satt fengslet.

Vi kan lese: «Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud …» (Apg 16,25). Menneskelig sett så det stengt ut. Men i et fengsel opplevde de en løsning. Det som kunne vært til skremsel, ble til et eksempel. Fangevokteren og hele hans hus kom til tro. La oss be og synge lovsanger selv om alt ser svart ut.

Jeg anbefaler deg å synge med i de reisendes salme: «Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv» (Salme 121,7).

2. Sov

Søvn er ikke alltid noe positivt i Bibelen. I Salme 121 leser vi om en vokter som ikke blunder eller sover. Det er godt å ha en slik nattevakt.

I Det nye testamente møter vi disiplene som sovnet i Getsemane. Vi kan erfare at vi svikter på samme måte i våre liv. Vi skal våke, det er sant, men noen ganger kan vi legge oss ned for å sove – det er helsebringende.

Jesus sov i stormen (Matteus 8 og Markus 4). Her finnes det en hemmelighet. Det er vanskelig å falle til ro når bølgene slår mot livet ditt. Da kan vi lære av Jesus: det går an å bevare roen, beholde troen, midt i uroen.

I begynnelsen av min disippelvandring ba jeg ofte: «Herre, hjelp meg ut av stormen.» Nå som jeg har fått mer erfaring, har bønnen endret karakter. Jeg ber heller: «Herre, hjelp meg til å bli stående i stormen.» For i stormen bygger vi karakter. Klarer jeg alltid det? Nei. Derfor trenger jeg å løfte blikket, og se på en som er sterkere enn meg.

3. Se opp

«Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene.» Husker du fortsatt pilegrimenes sang? Jeg har aldri vært i Jerusalem, men mange ganger har jeg løftet blikket mot Golgatahøyden. «På en høyde langt borte sto en gang et kors …», er en sangstrofe som har brent seg fast i meg.

Fall til ro

Se på Jesus Kristus, det gjør noe med deg. Selv offiseren som sto vakt, ved Jesu kors, fikk øynene åpnet da Jesus utåndet: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn» (Markus 15,39).

Da solen sto opp, kom kvinnene til graven. De lurte på hvordan de skulle få bort den svære steinen. Da står det så fint: «Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor» (Markus 16,4). Kanskje du har en stor stein i livet ditt som du lurer på hvordan du skal få bort? Se opp, kanskje du blir positivt overrasket.

Takk, Herre,

for at vi kan vende vårt blikk mot deg,

at vi kan synge både klagesanger og lovsanger

når vi vandrer med deg.

Takk!

Har Pinsebevegelsen en svak dåpsteologi?