Vet du hvem du snakker med?

Jeg hadde akkurat satt meg ned på flyet. Jeg skulle fly hjem til Torp flyplass her i Norge fra en ukes jobbreise i Liverpool, England. Ved siden av meg dumpa det ned to godt voksne karer. Tydelig briter begge to, og ganske snakkesalige. For vi kom fort i prat. Da fant jeg også ut at de skulle til Norge, nærmere bestemt Sarpsborg.

Altså, ikke for å fornærme dere østfoldinger og «særpinger», men jeg forsto ikke helt hva i all verden som fikk to voksne menn til å fly fra Liverpool til Sarpsborg for å se på fotball. Så jeg gikk i gang med en lengre leksjon om fotball i Norge. Sånn at de var forberedt.

Litt inn i denne leksjonen kom det fram at de skulle ikke se på fotball, de skulle spille fotball. De spilte for Liverpool legends. Og de var fotballegender. Jeg satt der og snakket med en gammel toppscorer, kaptein og lagmedlem av Liverpool. Og forklarte dem ett og annet om fotball. Flaut. Noen ganger vet man ikke hvem man snakker med.

Alfa og omega

Jeg vet ikke hvordan ditt forhold til bønn er. Kanskje tenker du sånn som jeg gjorde før? At det er litt kjedelig? Lange tirader holdt av eldre damer i like lange skjørt? Eller evig lange møter med bøyde hoder? Det virket for meg som om alt med bønn er langt. Men strengt tatt tror jeg at hvis jeg kommer på hvem jeg snakker med når jeg ber, da er bønn alt annet enn kjedelig!

For hvem snakker vi med når vi ber? ‬

Himmelens og jordens skaper. ‬

Han som er over alle andre navn‬.

Han som er visdommen, kjærligheten og sannheten. ‬

Han snakker jeg med når jeg ber. ‬

Han som er alfa og omega. Han var før alt, og skal alltid være. ‬

Ingen over ham, ingen ved hans side. ‬

Han som har all makt i himmel og på jord‬.

Han snakker jeg med‬.

Han som når jeg tenker at det finnes ikke en løsning, så har han 1 million løsninger som starter på A. ‬

Herre over alt‬.

Kongenes konge ‬.

Det er han jeg snakker med når jeg ber. ‬

Så la oss si en ting eller to (eller kanskje tre) om bønn …

‬1. Bønn handler om å kjenne Gud

For mange år siden satt jeg med en gjeng kjente og bekjente på en pub. Det var ikke kristne mennesker, men plutselig dreide samtalen seg om tro, Gud og eksistensielle ting. Jeg lyttet og observerte samtalen uten å legge så mange føringer. Etter en stund så en av dem på meg og sa: «Men hva tror du egentlig?»

Rekordtall for nasjonal UIO-samling: – Kristne vil leve mer radikalt

Av en eller annen grunn startet jeg å beskrive Jesus og fortelle hvor fantastisk han er. Det ble rett og slett både personlig og følsomt. Og til slutt satt jeg og tørket tårer. Ikke helt min vanlige måte å forklare min tro på. Det ble helt stille rundt bordet. Og for så vidt rundt bordene rundt. Helt til en av dem sa: «Men du kjenner ham jo, du!»

Ja, jeg kjenner ham. Og det er hele konseptet med bønn. Eller hele konseptet med troen og det evige livet.

Johannes sier det i kapittel 17 vers tre, at det evige livet er å kjenne Gud. Ikke kjenne bare som å vite om, pugge eller kunne. Men kjenne – sånn man kjenner ektefellen, familien og de nære vennene. Bønn handler om å kjenne og bli kjent med Gud. Da deler han hjertet sitt med oss og lytter mer enn gjerne til våre bønner. For det dine venner ber om, har betydning.

2. Den som ber, han får

Sist uke sa guttungen min på 6 år: «Jeg har et profetisk ord.» Ok, tenkte vi. Så spennende. Hva er det? «Den som ber han får!»

Nå trenger man kanskje ikke være profet for å treffe med det ordet. Der det er mennesker, er det behov. Og der det er behov, er det bruk for bønn. Likevel traff det meg. Ber jeg? Går jeg først i bønn eller klage? Går jeg til Guds løfter og ber dem ut, eller blir det mest menneskelig snakk?

En offentlig tro

Jeg ble utfordret av ordet. Den som ber, får. Ikke alltid på den måten og akkurat det vi ber om. Men denne samtalen med Gud som bønn er, den er betydningsfull. For det første steget til bønnesvar, det er bønn.

3. Bønn utretter mye

Gud ord sier i Jakob 5,16 at en rettferdig manns (eller kvinnes) bønn virker med stor kraft. Hvem sine bønner? Jo, de rettferdige. Jeg og du er rettferdige. Fordi Jesus med sin nåde har forvandlet oss fra å være syndere til å bli rettferdige. Og så virker de bønnene med stor kraft. De utretter mye. De gjør stor forskjell. Himmelen settes i bevegelse når vi ber.

Gjennom bønn har jeg sett syke mennesker bli friske. Jeg har sett ektepar som skulle gå fra hverandre få radikale møter med Gud og ombestemme seg. Jeg har sett tenåringer som har tenkt hver eneste dag på å avslutte sitt eget liv bli fri fra de tankene i et øyeblikk.

Hvem bestemmer: Ordet eller følelsene?

Bønn utretter mye. Ikke alltid akkurat de tingene på den måten. Men også når svaret ser annerledes ut enn vi ønsket, utretter bønn mye.

Det er mye en kan si om bønn. Mye mer enn jeg kunne si her. Men kjedelig er det ikke. Ikke hvis vi vet hvem vi snakker med. Da er bønn et stort privilegium.

Hva hadde skjedd hvis jeg og du bestemte oss for å starte hver eneste dag med å be? Be om at himmelens Gud skal drive mørket vekk i våre byer, nabolag, skoler og arbeidsplasser? Hva kunne skjedd da?

Jeg vil gi deg en utfordring: Start denne sommerferien med fem minutter (eller mer) bønn hver eneste dag. Blir du med?