Vi bør bli flinkere til å ta vare på misjonsarven

Jeg sitter i Guinea og svetter. Jeg har kommet hjem til hotellet etter en intens dag med gudstjenester og møter med nye venner.

Jeg har tilbrakt fire timer i et varmt, trangt og enkelt kirkebygg. Sprakende høyttalere er skrudd til maks, og det er ikke mye igjen av dem, men de duger for å gjøre lyden så høy som mulig. En kvalmende diesellukt fyller lokalet, det viste seg at også aggregatet til strømmen slet, og lukten av diesel spres i lokalet.

Ingenting av dette satte en demper på den lille gruppen kristne som var samlet til gudstjeneste. Her var takknemligheten til Gud og forventningen stor til at han skulle gjøre noe også denne søndagen. De fysiske rammene rundt møtet spilte ingen rolle, for søndag er en festdag med Herren.