«Vi skal gifte oss – men nå er jeg blitt usikker. Har vi god nok kjemi?»

Spørsmål:

Min forlovede og jeg skal gifte oss til våren. Jeg er veldig glad i henne, men samtidig – mens forelskelsen svinner så smått – så begynner jeg å se ting som gjør meg usikker.

Det er ikke én ting, men mange småting. Har vi god nok kjemi? Klaffer humoren godt nok? Jeg føler meg usikker på det. Kommer vi til å samarbeide godt? Jeg har temperament, og det merker jeg at hun ikke er vant med og takler dårlig. Hun er A-menneske, jeg er B-menneske. Hun er lett og tenker ikke over så mye, mens jeg lar meg lett tynge. Jeg grubler. Deretter kan jeg irritere meg over at hun tar så lett på ting.

Hvor alvorlig skal jeg ta sånne ting? Er det noe jeg ville tenkt og følt med alle? Hvordan bør jeg i så fall ta det på alvor?

Mann (24)

Svar:

Det høres jo ut som du har truffet selve drømmedama! Hun er tidlig oppe på morgenen. Hun er lettlivet og lar seg ikke så fort frustrere. Hun er ikke en type som grubler så mye, men kan reagere når du blir sint. Du derimot har temperament, er treig på morgenen, grubler mye og lar deg lett irritere.

Beklager om jeg leser mer ut av spørsmålet ditt enn det som er tilfelle. Jeg forstår godt at du kan oppleve en uro på om det er dere to, når det nå nærmer seg bryllup. Ærligheten i din beskrivelse tilsier at du innser at forskjellene deres kan by på utfordringer.

Samtidig er det min erfaring over mange år som familieterapeut at gode parforhold arbeides gode. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Om du skulle si nei til din forlovede i redsel for at dere er for ulike, vil du med stor sannsynlighet bli like usikker i neste omgang med en ny dame.

På den andre siden er det viktig å eie sine egne «problem» og være villig til å jobbe med dem.

Mitt råd er at dere snakker ærlig sammen om disse forskjellene. De vil ikke forsvinne den dagen dere gifter dere. Ta de gode samtalene på det dere må finne ut av sammen.

Parkurs kan hjelpe

Det finnes mange gode parkurs som kan være til hjelp for dere. Hjertefokus er et slikt kurs. Om dere kombinerer det med en god personlighetstest (f.eks. Myers Briggs Type indicator) er det verd hver krone. Her får dere hjelp til å se på seg selv og hverandre med positive øyne.

Når du i spørsmålet ditt beskriver hvor forskjellige dere er, er min erfaring at det nettopp er i dette at det gode samspillet skjer. Jeg har ikke tall på alle gangene Gunn Bjørg som jeg er gift med, har spilt inn argumenter og kommet meg til hjelp fordi hun ser verden rundt seg med andre briller.

Når jeg anbefaler dere å jobbe med forholdet, dekker det også noe av svaret på dine spørsmål. Hvor alvorlig skal du ta dette, og er det noe du ville følt med alle?

Følelser

Du vil definitivt føle en masse med ting når du velger å gifte deg. Litt enkelt sagt er det likefullt en sannhet i at den du velger er den rette. Om du hele tiden skal gardere deg mot å velge feil, vil du ikke våge å velge.

Pastorpar om samliv og småbarnsliv: – Sex må aldri bli et krav

Jeg sier ikke at du skal gifte deg om du ikke nærer en kjærlighet og respekt for hun du er forlovet med, men følelser er en god tjener, men en forferdelig herre. Med det mener jeg at det er de gode valgene dere nå tar sammen, som vil produsere de gode følelsene på sikt. Ikke motsatt.

Forpliktelse

Å elske. Å ære. Å stå sammen med til døden skiller dere. Det er hva du snart skal love. Da må du innse at dette ikke kan bygges på dine følelser alene, men på en dyp forpliktelse til å stå fast på det du sier ja til. Våger du det? Det er her mange velger en lettere vei uten å ville forplikte seg, eller vente på noen som er bedre for meg.

Men prisen de betaler er at egoismen bare vokser på seg. Vi unndrar oss enhver form for offer og lidelse, for hvem vil vel bære tynge bører og så såkorn, som først gir frukt lengre fremme, i en tid der følelser, belønning og selvtilfredsstillelse står i sentrum.

Dødsvandring

Et ekteskap er en dødsvandring til en livsleir, sier Kris Vallotton. Jesus sa at den som mister sitt liv skal finne det. Paulus sa at vi som ektemenn har et kall om å elske konene våre som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den. Det er ingen lettere vei.

Min kone prioriterer barna med hele seg, men ekteskapet vårt settes på vent

Du må våge å forplikte deg og erkjenne at både lykke og dyp kjærlighet kommer som et resultat av overgivelse og tjenerskap.

Høres det hardt ut? Det er helt rett. Men om dere legger tid og krefter ned i forholdet, vil det garantert gi god frukt. Mitt råd er at du ikke leter etter et annet frukttre, men gjødsler og nærer det treet du allerede har ved din side.