Vis lojalitet til Gud og keiseren

Vi må aldri ta for gitt at vi bor i et land hvor alle kan stemme.

Et åpent demokrati, med religionsfrihet og ytringsfrihet. Forholdet mellom religion og politikk var gjenstand for et av knepene som fariseerne forsøkte seg på.

De ville fange Jesus i ord, og spurte: «Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Etter litt diskusjon, sa Jesus: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

Lojalitet til Gud og staten

Her finner vi en nøkkel til å forstå forholdet mellom lojaliteten til Gud og lojaliteten til staten. Vi betaler skatt slik at vi får helsehjelp, utdanning og andre goder som gjør at samfunnet fungerer.

Men så sier Jesus at den som har sitt hjerte hos Gud, skal gi også til ham. Dette er en merkelig praksis for mange i vårt sekulære samfunn, men like fullt er det rom for å gjøre det. Da disse ordene ble uttalt første gangen, var det omvendt.

Å betale til den romerske okkupasjonsmakten var ensbetydende med å gi keiseren autoritet og legitimitet som den rette hersker.

På mynten sto det: «Keiser Tiberius, den ærverdige sønn av den ærverdige guddom.» Å betale skatt med denne mynten ble derfor av jødene sett på som en krenkelse av deres tro.

Lys og salt

Guds rikes tilstedeværelse i denne verden er ikke ved politisk makt, men ved at mange enkeltmennesker er «lys og salt i verden».

Vi skal altså være i verden, med den politiske virkelighet som til enhver tid er gjeldende (Joh 17,13–18).

Martin Luthers to-regimentlære gir en modell for bibelsk forståelse av forholdet mellom Gud og politikk. To-regimentslæren deler ikke samfunnet i en åndelig og en verdslig sektor, men peker på at Gud bekjemper alt det onde (djevelen, verden og vårt kjøtt) på to måter: Innenfra gjennom evangeliet og nådemiddel, og utenfra gjennom gode samfunnsordninger og ytre makt.

Alene er det ingen balanse, selv om spenningen av å holde det sammen heller ikke er enkel.

Politikk og valgdag er viktig. Men for folk flest er det andre dager i sivilsamfunnet som gjelder.

La lyset skinne

Jesus gir den troende betydning når han sier «la lyset skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen» (Matt 5,14–16).

Den som tror på Jesus har betydning, og dermed har det en gjør, betydning. Hva skal man gjøre? Jo, være til stede blant de som ikke tror og være en del av samfunnsordningen.

I Jesu visjon for verden er det aldri snakk om at presten skal være presidenten. Paulus, Peter, Augustin og Luther gjentok det samme (f.eks. Rom 13; 1 Pet 2,13–17).

Å være kristen er å delta med sitt livssyn, som en positiv kraft i samfunnet, innenfra og utenfra.

To regiment, ett liv.

 Når du går inn i avlukket for å gi din stemme, vit at du med din stemme er med på å bestemme.

Med Jesu ord om keiseren løfter han det lille menneske til en stor posisjon i samfunnet. På pinsefestens dag gir han alle en stemme som er vel så viktig å anvende alle de andre dagene også.