Visjonen som kostet helsen, ryktet og jobben

Pinsepastoren Kjell Erichsen var Filadelfia Hamar-pastoren som i 2014 skulle lede menigheten inn i et stort eiendomsprosjekt sentralt i mjøsbyen. Pinsemenigheten opplevde dette som en gudgitt visjon. I lydighet ville de våge. De solgte det gamle lokalet for å få kapital til å utvikle det nye kvartalet – til parkeringsanlegg på bakkenivå, stor forsamlingssal, kontorer og aktivitetsrom for byens befolkning, næringslokaler og leiligheter oppover i etasjene.

De satset alt, men tapte. I dag må den tradisjonsrike pinsemenigheten leie lokalene de en gang eide. I 2016 gikk Erichsen av etter å ha bedt menigheten om tillitsvotum for å fortsette. Færre enn to tredjedeler av menighetsmøtet sa ja.

I seg selv er det imponerende nok å be om tillit. Det er en sårbar handling. I tillegg, i 2018, skriver han et åpenhjertig brev til Hamar Arbeiderblad der han ber befolkningen om tilgivelse. I årene som hadde gått hadde Filadelfias eiendomssatsning skapt mye oppmerksomhet i lokalavisen.

Mye er sagt og skrevet om menigheter og eiendomssatsning, med et snev av bedrevitende etterpåklokskap. Nå er det et nytt år. Fjoråret er fjoråret. Hva gjør man i etterkant? Det må ha vært fristende å gå under jorden, kanskje flytte til en annen kant av landet. I stedet skriver Erichsen leserbrev. Han blogger om prosessen. Han deler vonde, dyrkjøpte lærdommer i ukens Korsets Seier.

De fleste av oss har gjort noe vi angrer på i fjor, i forrige tiår eller i livet. Det kan ikke omgjøres, uansett anger eller «skulle-ha-gjort»-råd fra våre neste.

Vi har startet et nytt år. Med såkalte blanke ark. Men det er ikke helt sant heller. Vi tar med oss fortiden, som kan by på både vekst og vansker. Kong David i Bibelen var ingen feilfri konge, men måten han viser det frem i etterkant med åpenhet, ydmykhet og bekjennelse gir en frihet.

Det er fristende å forskanse seg når slaget er tapt, også innen norsk kirkeliv. Vi tror at Kjell Erichsen har funnet en bedre vei.