Å vente, venter, ventet

Adventstiden er finurlig. Vi synger høyt og klart at vi venter på det vesle barn, at Gud skal sende sønnen sin og så videre. Forventningen går frem mot feiringen av det som skjedde, og på poetisk vis er dette formidlet i flere av sangene vi bruker til å tenne adventslys.

Jeg har snakket med kristne som har hatt problemer med å synge disse sangene. De har nærmest sett det som problematisk å «bekjenne» at de venter på Jesusbarnet, da inkarnasjonens virkelighet er selve kjernen i deres tro. Jesus HAR kommet. Da blir det for rart å si at man venter på en «frelsermann for alle folkeslag».

Jeg forstår det ikke, men det betyr alt

Det er jo bare en poetisk formulering av at vi ser frem til å feire og gjenoppleve Jesu komme til jord i form av et lite barn. Vi venter på å igjen glede oss over det ufattelige og utenkelige i at Gud selv ligger der i krybben, liten, sårbar og så veldig menneskelig. Vi venter på juletiden der vi feirer at Gud sendte en frelser for alle folkeslag.

Men egentlig er det en fin inngang til å snakke om den spenningen vi lever i som kristne, og særlig i adventstiden. For, som Paulus skriver, vi lever i tro. Selv om Gud har kommet til jord så vandrer hans folk i noe som ennå ikke er fullt synlig. Guds sønn har kommet, men han skal også komme igjen. Det er det klassiske allerede nå, men ennå ikke.

Den siste tiden har det blitt ekstra sterkt for meg å tenke på det tredje, eller det midtre aspektet ved Jesu komme. For det ligger i Jesu natur at han kommer til oss. Vi leser i Det gamle testamentet at han kom til menneskene allerede før inkarnasjonen. En dag skal han komme igjen og for fullt etablere sitt rike med en ny himmel og en ny jord.

Bibelleseplan og nordlandskaker

Men Jesus kommer også hver dag til den som tror. Advent handler om å åpne hjertet for at Jesus kan komme inn og gjøre sitt verk i den troende. Han vil tenne lys i mørket, rive ned hat og fordommer og bygge sitt rike.

Så vi får vel bare synge frimodig om vår finurlige venting for alle som vil høre. En dag er ventetiden over, og da skal vi se ham som han er.

Nå tenner vi det første lys

Alene må det stå

Vi venter på det lille barn

Som i en krybbe lå

Nå tenner vi det andre lys

Da kan vi bedre se

Vi venter på at Gud vår Far

Vil gi sin sønn hit ned

Nå tenner vi det tredje lys

Det er et hellig tall

Vi venter på at Kongen vår

Skal fødes i en stall

Nå tenner vi det fjerde lys

Og natten blir til dag

Vi venter nå på frelseren

For alle folkeslag