Alt det som skjer når du plukker en rose, mener teologen, motbeviser ateisme

For ti år siden leste jeg David Bentley Hart for første gang. Hans sarkastiske og velplasserte oppgjør med den såkalte nyateismen i boken «Atheist Delutions» gjorde meg begeistret – selv om jeg synes litt vel mange setninger var i overkant tunge.

For Hart er ingen lettvekter, og han prøver heller ikke å fremstå slik. 59-åringen har en teologisk doktorgrad, men er også filosofisk skolert. Han har skrevet en mengde artikler og bøker – om alt fra kunst og litteratur til baseball og politikk. Han har oversatt hele Det nye testamentet og også skrevet skjønnlitteratur.

21 år gammel konverterte han til den ortodokse kirke, men han er også fascinert av østlig religiøs mystikk. Slik sett står jeg et stykke unna ham rent teologisk. Det gikk også opp for meg da han utga boken «That All Shall Be Saved» i 2019 hvor han, som tittelen tilsier, argumenterer for at alle vil bli frelst. Boken skapte mye debatt.

Hans siste bok inneholder mer filosofi enn teologi – og er både original og offensiv. Den er også blitt gjenstand for en svært positiv mottakelse i ulike sammenhenger.

En samtale mellom fire guder

Det vekker selvsagt oppsikt at en kristen teolog utgir en bok om «guder». Den engelske tittelen kan på norsk oversettes til «Alle ting er full av guder», og er et sitat fra greske Thales av Milet (ca. 625–545 f.kr), gjerne omtalt som den vestlige kulturkrets første filosof.

Enda mer, kanskje, overrasker bokens struktur. Den består av en samtale mellom fire greske guder – ja, Hart kaller boken for et «guddommelig kollokvium».

På over 600 sider diskuterer de seg gjennom en rekke problemstillinger om hva menneskets sinn og bevissthet forteller oss om å være menneske – og om virkeligheten mer overordnet.

Og det hele starter med at guden Psyke plukker en rose.

Når vi tar en beslutning

«I hånden hennes har hun en skinnende rød rose som hun stirrer på med uvanlig intensitet. Hun finner en ledig benk, setter seg og vender seg til Eros».

Slik setter David Bentley Hart scenen for den lange samtalen – som foregår over seks dager – om hvordan vi bør forstå vår verden og virkelighet. Eller for å sitere bokens undertittel: «The Mysteries of Mind and Life».

Det er ikke nødvendigvis så enkelt å forklare hva «mind» – på norsk sinn eller bevissthet – er i denne sammenheng. Et sentralt poeng for Hart er at det som skjer inne i en person som for eksempel plukker en rose, er svært mye forskjellig.

«Jeg stoppet opp en stund i ubesluttsomhet. Jeg la tilfeldigvis merke til akkurat denne rosen blant alle de andre og ble tiltrukket av hvor enestående og skjønn den var, men jeg tenkte meg om en stund før jeg tok den av grenen. På den ene siden syntes jeg dens skjønnhet var for vanskelig å motstå, men på den andre siden var jeg ikke sikker på om jeg ville ta den bort fra sin naturlige plass,» forklarer Psyke.

Slik får Hart fram at en person – som i dette tilfellet er en gresk gud, og ikke et menneske – ofte vil veie ulike hensyn mot hverandre. Vi reagerer ikke bare instinktivt. Dessuten er vi i stand til å se oss selv, våre handlinger og en situasjon utenfra.

I møte med en hendelse, eller en valgsituasjon, vil et individ forsøke å sortere i en mengde minner, følelser, argumenter og vurderinger. Blant annet derfor, mener Hart, at det er umulig å forstå bevisstheten som noe rent fysisk.

Bevisstheten = hjernen?

Blant filosofer har forholdet mellom vår bevissthet og det fysiske – og da særlig hjerneaktivitet – blitt diskutert i århundrer. En rekke ateister har vært overbevist om at mer forskning vil forklare hvordan noe som i utgangspunktet ikke er fysisk, som en tanke, likevel kan gis en fysisk forklaring.

Det er denne muligheten Hart avviser rent prinsipielt. Han er svært kritisk til den mekaniske forståelsen av naturen som har preget vestlig tenkning i hundrevis av år. Denne hevder Psyke, og dermed Hart, at «er usammenhengende og utilstrekkelig på bakgrunn av alle tilgjengelige empiriske bevis».

For ham gir det ingen mening å vente optimistisk på et naturvitenskapelig gjennombrudd. Å forklare bevissthet med hjernens aktivitet er en logisk umulighet.

Derfor hevder han – igjen gjennom Psyke – at «hjernen produserer ikke sinnet, selv om sinnet opererer i vår verden gjennom eller som en hjerne». Det er helt umulig at bare vi finner fram til flere fysiske data vil vi kunne bygge en bro mellom «objektive og subjektive dimensjoner ved virkeligheten».

Eller for å si det litt annerledes: «Men elektrokjemiske prosesser eller nerveceller er simpelthen ikke det samme som, la oss si, ideer, overbevisninger, argumentasjon, bevissthet og så videre».

Derfor avviser han også som helt utenkelig at en maskin noen gang vil bli bevisst – slik en rekke forskere på kunstig intelligens regner som sannsynlig.

Et interessant gudsargument

Selv verdsetter jeg David Bentley Harts kraftfulle – og iblant humoristiske – oppgjør med en vestlig og sekulær tro på at bevisstheten kan forklares rent fysisk. Jeg synes også at argumentasjonen hans viser fram, kanskje primært indirekte, et interessant gudsargument.

Hvis bevisstheten ikke er fysisk, gir det god mening å se for seg at det også eksisterer en ikke-fysisk Gud.

Mer spørrende er jeg til Harts egen forståelse av forholdet mellom vår fysiske verden og den ikke-fysiske bevisstheten. Hans løsning er å avvise forutsetningen om at det fysiske og materielle i seg selv er «dødt og ikke-tenkende».

Isteden mener han at vi bør tenke at det primære i vår virkelighet ikke er det fysiske, men at all natur har en form for bevissthet. Et sted kaller han dette for en «nyplatonsk» tankegang.

Alt er åndelig

Enda mer i utakt med vår tids filosofiske ideer blir Hart når han flere ganger slutter seg til, med visse reservasjoner, tankegangen til den irske filosofen og biskopen George Berkeley på 1700-tallet.

Mange husker nok Berkeley fra ex-phil. Hans utgangspunkt var at ingen av oss vet noe annet om vår verden enn sansene våre kan fortelle oss. Derfor kan vi heller ikke vite at det finnes noe fysisk «der ute».

Hart er selvsagt klar over at en slik idealisme fremstår som en uaktuell posisjon for de aller fleste filosofer.

«Som regel blir vi fortalt at vi er forpliktet til å velge mellom to forskjellige mekanistiske perspektiver», skriver han og viser til enten ideen om at all bevissthet kan forklares fysisk eller til filosofen Descartes som mente at det i tillegg finnes ikke-fysiske realiteter – som bevisstheten.

Men Hart er kritisk til begge disse alternativene og argumenterer for at det faktiske «grunnlaget for all virkelighet er åndelig snarere enn materiell, og at den materielle orden, i den grad den eksisterer i det hele tatt (noe vi kan avvente å konkludere på) har sitt utspring i det åndelige».