Artist Hanne Vatnøy: – Fikk panikkangst før hver eneste konsert

Hanne Vatnøy, som opererer under artistnavnet HAVA, slapp popalbumet «Fearless» forrige uke.

Samtidig er hun aktuell i NRK-serien Cammo, sesong 2, med låten «Rose in the Dark».

Første sesong hadde over 700.000 seere, noe som bidrar til at musikken hennes forhåpentligvis vil nå ut til veldig mange mennesker.

– Det er fantastisk, en drøm som går i oppfyllelse, sier Vatnøy.

Avbrøt konsert

Dagen møter henne på Åsane kulturhus i Bergen.

At albumet har fått navnet «fearless», handler om en kamp artisten har kjempet hele sin karriere.

40-åringen fra Frekhaug har flere ganger vært åpen om sin kristne tro og forteller at Jesus er ankerfestet i livet.

Men selv om troen har vært solid, har hun slitt med panikkangst før nesten hver eneste konsert.

Det startet allerede i 2011, da hun slapp sitt første album.

Hun fikk et angstanfall under en mini-konsert hun holdt på en Vernissage under en boligmesse i Grieghallen.

Da Vatnøy hadde kommet til den fjerde sangen, klarte hun bare å huske det første verset.

– Så jeg sang det første verset om igjen og om igjen.

På den nesten låten skjønte hun at koblingen mellom hjernen og kroppen ikke var god.

– Jeg sa at jeg måtte fikse noe, så gikk jeg av scenen og kom ikke tilbake.

Krig i hodet

Etter denne episoden har det hendt utallige ganger at hun får panikkangst like før konserten skal begynne.

– Det oppstår en skikkelig krig i hodet der jeg bruker masse energi på tanker som sier at jeg ikke kommer til å klare det, at ting kommer til å gå galt.

Hun beskriver seg selv som både sensitiv og perfeksjonist, noe som betyr at det meste kan gå galt.

– Jeg vil jo være god, så da er det alltid en risiko for at det ikke blir slik.

Panikkangsten bidrar til at hun får makspuls. Hun beskriver det som en «dødsangst der hun bare vil vekk».

– Da klarer jeg ikke å tenke rasjonelt.

Angsten er spesielt ille som artist, forteller hun. For i salen venter publikum, og da er det vanskelig å trekke seg.

– Jeg må bare gå ut på scenen.Det er jo egentlig ekstremsport. Hvis du gjør feil, så sitter publikum der og har det som underholdning.

Tar høyde for panikk

– I hvor mange konserter har du opplevd panikkangst like før du skal ut på scenen?

– Veldig, veldig mange.

– Du har ikke tall på det?

– Nei.

– Har du fortalt det til folk?

– Nei, jeg har ikke hatt lyst til å gjøre det til en stor sak. Jeg har bare visst at det har kommet, så jeg har lagt det inn i planleggingen.

– Du planlegger for det?

– Jeg tar høyde for det. Når jeg skal planlegge, så må jeg vite at jeg kan legge meg ned og hente meg inn igjen.

Fant løsning

Etter hvert har Vatnøy lært seg hva som trigger angsten.

– Noen ganger er jeg så zoomet inn på kunsten at jeg glemmer å spise og drikke og slappe av rett før en konsert. Da er det risikabelt.

– Jeg har også lært meg å si nei til oppdrag og å bruke lenger tid på ting enn før. Det reduserer risikoen.

Hun forteller at det har blitt færre tilfeller av panikkanfall de siste årene.

Janne var «flink pike» med masse energi. Da smellen kom, opplevde hun at troen ble vekket

– Jeg har blitt flinkere til å planlegge og er mer realistisk i forhold til tid.

– Hva gjør du hvis det inntreffer igjen?

– Da vet jeg hva jeg skal gjøre. Jeg puster i firkant.

– Jeg puster inn i fire sekunder, holder i fire sekunder, så puster jeg ut i fire sekunder og holder i fire sekunder. Deretter gjør jeg det igjen, helt til pulsen har gått ned og jeg kan tenke rasjonelt.

Vatnøy forteller at hvis angsten inntreffer like før konserten, så forsvinner den som oftest i det øyeblikket hun åpner munnen og begynner å synge.

– Det er helt himmelsk.

Hun sier at målet ikke er å kvitte seg med all frykt, men å lære seg å stå i frykten.

– Nå er jeg ikke lenger redd frykten. For det er jo når vi frykter at vi kan være modige.

– Må gi det videre

Når hun går gjennom tøffe opplevelser av angst før konserter, har hun lurt på om det er verdt det.

– Det er en vanskelig bransje, men for meg har det ikke vært et valg. Sangene bare kommer til meg, og da tenker jeg at jeg må gi dem videre. Musikken har en kraftfull evne til å berøre mennesker og hjelpe folk ut av vanskelige situasjoner. Så da synes jeg nesten at det er mer egoistisk å ikke dele det jeg får.

– Jeg får så mye respons fra publikum, om hva musikken gjør med mennesker. Så da må jeg løfte blikket bort fra meg selv og gjøre det.

Tro, tvil og skuffelser

Selv om Vatnøy er kristen, har det ikke vært naturlig for henne å skrive direkte forkynnende tekster i sitt seneste album.

– I stedet skriver jeg mer metaforisk om noe større enn oss, om et frelsesperspektiv.

– Jeg lager popmusikk, fordi jeg digger pop, utdyper Vatnøy.

Hun tror det er viktig at det finnes kristne som skriver låter uten et eksplisitt forkynnende budskap.

– Vi trenger artister som kan synge om det helhetlige i livet, at man ikke bare elsker Gud og er takknemlig hele tiden. Vi har en tro, men vi har også tvil og skuffelser.

– Jeg vil lage popmusikk som reflekterer livet, som heier på unge mennesker; at de skal våge å følge sine drømmer.