Anmeldelser
Bedehuskristen som ble katolikk
Ikonkunstneren Solrunn Nes beveger seg fra fra barndommens lokale forankring til å være brobygger i den verdensvide kirke.
Solrunn Nes er aktuell i disse dager med en utstilling av ikoner i Domkirkens skrudhus i Bergen. Bergen kirkeautunnale – en festival for kirkemusikk går av stabelen 22.–26. september med overskriften «Ikon».
I to år har Solrunn Nes arbeidet med billedlige framstillinger over sentrale hendelser i Marias og Jesu liv, som er tematikk i Rosenkransen, en bønnekrans med et kors og en rekke perler der en ber og mediterer over tjue motiv/mysterier.
Kunsthistoriker
Til utstillingen foreligger samtidig boka Silent Rosary – a comtemplative, exegetical and iconographic tour through the mysteries, med Solrunn Nes bilder og tekster av hennes ektemann Addison Hodges Hart. Han er teolog fra USA og boken er foreløpig bare utgitt på engelsk.
Mange vil kjenne Solrunn Nes fra kirkeutsmykkinger i St. Paul kirke i Bergen og i en rekke andre kirker og kapell. Hun har også gitt ut to fagbøker, «Det uskapte lyset» og «Mysteriets formspråk» som handler om ikonkunsten. Solrunn Nes er kunsthistoriker og ikonmaler og har holdt mange foredrag og utstillinger i inn- og utland.
Hardanger
Det er et stort sprang fra fagbøkene som er nevnt og til boken «Minnebok – Glimt frå oppveksten min på Nes». Den kom ut høsten 2020 og skildrer oppveksten hennes på gården Nes som ligger mellom Norheimsund og Øystese i Hardanger. Biografien skildrer hvordan ei jente og etter hvert ungdom, opplevde og tolket livet i brytningsårene på 60- og 70-tallet.
Det skjedde store endringer i samfunnsutviklingen i disse tiårene, fra et selvbergingssamfunn til omlegging av jordbruket og nye kulturimpulser. Boka handler om Solrunn Nes første 20 leveår til hun flyttet ut av bygda og tok utdanning.
Livsvisdom og kulturhistorie
Det er interessant å lese biografier, og Solrunn Nes «Minnebok» er intet unntak. En leser med et «skråblikk» til sitt eget liv og oppvekst og reflekterer om «likt og ulikt». Her formidles mye livsvisdom og kulturhistorie.
Alle har en historie, en bakgrunn og oppvekst som har formet en. NRK har sendt en TV-serie kalt «Datoen», der tre personer født på samme dag i samme år, forteller sin livshistorie.
En av dem er en kjent person i offentligheten, de to andre mer anonyme. Men alle har en historie å fortelle. På sett og vis kan Solrunn Nes gå inn i rollen som den som seinere i livet ble en mer kjent person i offentligheten, som en av landets fremste ikonmalere.
I boka blir vi kjent med familieliv der også barna fikk oppgaver og kjente seg verdsatt og med tradisjoner knyttet til årstider, helg og høytid. Alt skildret på «morsmålet» – nynorsk, som seg hør og bør for en harding.
Korte kapitler
Her er mye «arvegods» av immaterielle verdier som fortsatt har aktualitet. I en tid med klimakrise og overforbruk er det nyttig og lærerikt med et tilbakeblikk på en oppvekst med «gudsfrykt og nøysomhet». Boka er bygd opp kronologisk med mange korte kapitler som gjør den lettlest og med et innhold som peker ut over det lokale og familiære.
Ortodoks kirkekunst
Solrunn Nes vokste opp i en enhetskultur som preget 60-tallet på landsbygda, der hjem, skole og kirke og bedehus var den sammenbindende kraften i tilværelsen. Seinere i livet ble Solrunn Nes katolikk og viet sitt liv til ikonmaling som gjerne knyttes til den østlige, ortodokse kirkefamilien.
Det er ekstra interessant å lese hvor vakkert hun skildrer den kulturen hun vokste opp med og hengivenheten til foreldre og andre viktige forbilder «som no er komne over til den andre sida».
Solrunn Nes er noe så sjeldent som en «bedehuskristen» som ble katolikk og som maler ortodoks kirkekunst! Dette ble synliggjort da hun for noen år tilbake holdt en stor ikonutstilling i Beograd.
Sårene etter borgerkrigen ved Jugoslavias oppløsning var ennå ikke leget, men med støtte fra den norske ambassaden ble utstillingen et møtepunkt for den katolske og den ortodokse biskopen, med stort presseoppbud og TV. En norsk katolikk med protestantiske røtter, maler ortodokse ikoner!
Den store verden
Og slik kan også utstillingen i Bergen med ikoner som illustrerer Rosenkransen bli et bidrag til brobygging i økumenikken: Ortodoks ikonografi, katolsk spiritualitet i en luthersk sammenheng. Og interessant nok – fra det lokale i barndom og oppvekst til det internasjonale med bokutgivelser og utstillinger ute i den store verden.